50 høstblomstrende stauder for H7

Jeg veit at mange av dere som bor i de delene av landet med kaldest vinter og kortest sommer synes det er vanskelig å vite hva man skal plante. Hageblader og tvprogram og blogger viser jo oftest fra hager med mildere klima, og etter ørten avstandsforelskelser i planter som ikke er egnet så kan enhver miste motet.

Men det er jo virkelig mye flott en kan dyrke, selv i en vanlig H7 hage. Jeg har laget en planteliste over stauder som kan blomstre sent, og så er det veldig hyggelig om dere som har erfaring vil dele triks for å dyrke i tøffe klimasoner, eller fortelle om blomsterfavoritter for høsthagen.

Listen viser planter som kan leve i klimasone H7 (les om herdighetssoner her), dvs praktisk talt alle hager i Norge. I tillegg har jeg begrenset meg til planter som har hovedblomstringen på sensommer og høst. Obs, dere med sen vår og kaldere sommer får naturligvis senere blomstring enn de med tidlig vår. Så en som blomstrer i juli på sørlandet, blomstrer kanskje ikke før i september høyt til fjells. Jeg har derfor vært raus og sluppet til alle som i følge boka blomstrer i august, selv om de starter blomstringen allerede i juni. Jeg har brukt månedsangivelser for blomstring etter kilder, disse stemmer for det meste av landet, men erfaring viser at dere i de kaldeste sonene har enda senere blomstring enn det oppgitte.

Det er ikke bilder av alt, foreløpig. Har du et bilde du kunne tenke deg å låne meg så ta kontakt! Det er jo mye enklere for interesserte hageeiere å la seg inspirere av listen om det er bilder av blomstene.

Planteliste:
Bildet øverst i bloggposten viser riddersporer, storhjelm og praktfredløs, alle herdige til H7 og omtalt under.

bakkeryllik
– Bakkeryllik 30-40 cm høy. Hvite, rosa, røde eller gule blomster. Blomstrer i perioden juni-august

– Blomsterbergknapp. 15-20 cm. Gul. August-september
– Busknellik. 40-60cm. Røs, rosa, hvit. Juni-august.

brennende-kjerlighet dvergslirenke
– Brennende kjærlighet. 100-120cm. Rød. Juli-august.
– Dvergslirekne. 20-30 cm. Rosa. Juli-september. Les om den her)

– Edelweis. 5-15 cm. Hvit
– Fagerfredløs. 60-100cm. Gul. Juli-august (bilde, helt først)
– Flekktvetann. 15-20 cm. Hvit, rosa. Mai-august. Vakkert bladverk.

hostfloks
Bildet viser høstfloks.
– Floks:
— Høstfloks 40-110. Rosa, rød, lilla. hvit. Juli-september. Obs. På kanten herdig, herdighet varerer noe på navnsort. La deg inspirere av høstfloks her
— Klasefloks. 40-60cm. Lyselilla, rosa. Juli-august
— Sylinderfloks. 50-70cm. Lilla, rosa, hvit. Juli-september

– Gul reinrose. 15-20cm. Gul. Juni-august.
– Gul valmuesøster. 30-40cm. Gul. Juni-oktober.

Flicker-achrntatrps-cammarum Flicker-kingsbrae
Til venstre storhjelm tatt av achrntatrps, via Flicker. Til høyre: prakthjelm tatt Kingsbrae garden, via Flicker.
– Hjelm:
— Storhjelm. 100-150cm. Blå. Juli-september.
— Prakthjelm. 100-120cm. Lyseblåhvit juli-september.

hosta
– Hosta/bladlilje. 30-80 cm. hvit, lys lilla, lilla, blå. Juli-august. Spennende bladverk. (les om hosta her)

– Humle. Klatreplante 300-500cm. Uunselige blomster, fine grønne kongler på høsten.
– Hybridbakkestjerne. 60-70cm. Lilla, rosa, rød, hvit. Juli-august.
– Høstlyng. 25-45 cm. Rosa. August-september

japanlykt kjempekrage
– Japanlykt. 50-80 cm. Hvite blomster, men det er de orange fruktskallene den dyrkes for. (bilde)
– Kjempekrage. 50-70 cm. Hvite blomster. Juli-september.

– Klokker:
— Fagerklokke. 60-100. Hvit og blå. Juni-august
— Karpatklokke. 15-30 cm. Blå, hvite. juni-august
— Melkeklokke. 80-150cm. Lyseblå. Juli-august
— Stjerneklokke 15cm. Blå. Juli-september

– Kongslys:
— Hybridkongslys. 90-200cm Gul, hvit. Juli-august
— Olympkongslys. 150-200cm. Gule blomster. Juni-september
– Krypmure. 5-10cm. Gule blomster.

Flicker-Olgierd-echinops
Bildet er tatt av Olgierd, via flicker
– Kuletistel (ekte kuletistel). 90-120cm. Lyseblågrå blomster. August-september

– Legestokkrose. 60-150 cm. Hvit-rosa. Juni-september
– Murtorskmunn. 5-10cm. Lyselilla. Juni-august
– Nyseryllik. 60-70 cm. Hvit. Juli-september

Flicker-echoforsberg
Bildet viser Aksnøkkeltunge tatt av Emma Forsberg, via Flicker
– Nøkkeltunge:
— Aksnøkkeltunge. 120cm. gule. Juli.september
— Brednøkkeltunge. 100-120cm. Gul. August-september
— Praktnøkketunge. 120-150cm. Gul. Juli-september

– Perleevigblom. 40-60cm. Hvit. Juli-september. Sølvfarget bladverk.

ridderspore småhjerte
– Ridderspore. 120-200. Blå, lilla, hvit, rosa. Juli-august
– Småhjerte. 30cm. Hvite, rosa. Mai-august

– Sibirstokkrose. 150-250cm. Gul. Juli-august.
– Stormarikåpe. 30-50cm. Gul. Juli-august.

flicker-gardentrek-geranium flicker-gnmcauley-geranium
Til venstre praktstorknebb ‘Plenum’ tatt av Kjeanette, via Flicker. Til høyre silkestorknebb tatt av Niall McAuley, via Flicker
– Storknebb:
— Praktstorknebb (geranium himalayense). 40-60. Blå. Juni-august.
— Silkestorknebb (geranium cinereum). 15-20. rosa. Juni-september

– Strandsmelle. 15 cm. Hvit. Juni-september. LL

kattehale storstjerneskjerm
– Strandkattehale. 60-100cm. Rosa. Juli-september (obs, jeg er usikker på om bildet viser strandkattehale eller prydkattehale)
– Storstjerneskjerm. 60-70 cm. Hvit, rosa, lilla. Juli-august

– Søte:
— Frynsesøte. 20-30cm. Blå. Juli-august
— Gulsøte. 100-150cm. Gul. Juni-august
— Kinasøte. 10-15. Blå. september-oktober

Flicker-Dick_Culbert-calceolaria_biflora
Bildet er tatt av Dick Culbert, via Flicker.
– Tvillingtøffel. 15-20 cm. Gule. Juni-august

– Valmue
— Alpevalmue. 15 cm. Gul og hvite blomster. Juni-september
— Sibirvalmue. 20-40cm. hvit. gul, orange, rød. Juni-september

Obs. Enkelte av plantene på denne listen er såpass villige at de kan bli litt ugressaktige i hager med snillt klima. Feks praktfredløs, murtorskemunn og japanlykte som alle sprer seg ivrig med rotutløpere.

Kilder:
Jeg har brukt følgende kilder for planteinformasjon: Hageselskapets staudebok, Stauder (Knut Langeland), Nrk planteguiden, Hagen din (plante-app Itunes). Jeg har i tillegg brukt egen husk og ymse googlings. Jeg har ikke brukt Hageselskapets sortsliste fordi jeg ikke finner den igjen, håper ny utgave kommer ut i år.

Bilder:
Noen av bildene er lånt, med tillatelse og kreditering naturligvis. Dersom annet ikke står så er bilder tatt av meg.

Lysten på flere høstblomstrende tips? Du finner min store samling av høstblomster her, den har da altså også de staudene som ikke er like tøffe i tryne. (men de fleste er temmelig tøffe de også ;) )

40 KOMMENTARER

  1. Flott liste, Anne. I min hage (H-6) er Astilber et bærende element på høsten. de er herdige og riktig så flotte. Ønsker deg ei strålende hagehelg :)

    • Hei Tua :)
      Takk for tips! Ja, spir/astilber er geniale! Boka mi sier H6 som øvre herdighet, men jeg kan tenke meg at de nok godt kan takle mer om en har gode forhold.

  2. Glimrende, Anne ! Listen er kopiert og tatt vare på. Skogshagen min er jo i de traktene og der har jeg foreløpig satset mest på busker. Svartsurbær og Spirea Japonica ´Little Princess´blomstrer jo ikke da – og det er helt riktig , men bladfargene er utrolig flotte på høsten. Mine står litt skjermet og lunt til herdigheten er oppgitt til H6/7 Jeg har også Berberis thunbergii ‘Atropurpurea Nana’-Dvergblodberberis av samme grunn – den er som en flamme i beddet men den er visst bare H5 når jeg ser etter. Den har riktignok overlevd vinter på -35 , men snødekket har da vært godt. I tillegg så har vi også noen roser der oppe. Rose Gallica Splendens – Frankfurt bla annet som blomstrer ganske så seint i hyttehagen.

    • Så bra at du likte listen Anne, og tusen takk for tipsene dine! Jeg noterer meg de flittig, for jeg skal ha med busker og bladverk på foredraget også!

  3. Her har du virkelig gjort litt av en jobb! Så spennende. Det er ingen som behøver å tro at man bor i for tøft klima til å ha hage etter å ha lest dette.
    Tror du forresten Humle kunne ha passet inn i listen din? Ikke for blomstring, men for eventuelle ‘kongler’ og for å skape frodighet i høyden..?
    Og kanskje Mynte og Oregano? De har jo dobbel funksjon; både krydder og vakker blomstring :)
    Lykke til på Skreia.

    • Hei, så flott at du synes dette ble bra! Av og til er det gull med en liten pisk/gulrot kombo ;) Jeg synes jo ikke jeg kunne dukke opp på Toten uten å lese meg opp på hvilken planter som faktisk kunne brukes (pisk) og så veit jeg jo at dette er en liste som de i tøffe klima vil sette pris på (gulrot).

      Tusen takk for forslagene, overrasket over at humle kanskje er hardfør nok, det skal jeg sjekke opp! Og tusen takk for urteplanteforslagene! Jeg laget faktisk en liste over flerårige herdige urter, som jeg har glemt, den skal jeg sjekke opp!

  4. Komentar til Humleplanten.Jeg bor i Valdres og her har vi hatt Humle så lenge jeg kan huske.Vi bor ca 400 meter over havet.
    Synes det er spenende men hagebloggen din.

    • Jeg ser NRKs planteguide har Humle på H7, det hadde jeg ikke trodd, da skal jeg putte den inn i listen :)
      Monarda har visst kun herdighet på H5 (langeland), så den får ikke plass.
      Oregano er H7, mynte er jeg litt mer usikker på så den får jeg vente med.

  5. Hei og takk for en spennende bildekavalkade. Storstjerneskjerm har jeg etter min mor, det er en flott unnselig blomst alene, men er aldeles super å bruke sammen med andre- de fleste. Jeg tar ofte peoner (har «summer bowl») i en vid lav glassbolle, et par blader og stjernestjerm- det blir flott.
    Bak småhjerte så jeg en annen favoritt- lammeøre, den er og helt suveren i dekorasjoner.
    Ser det diskuteres om humle. Jeg har en hel vegg her i Kristiansand, men den kommer fra min fars hjem i indre bygder 470 moh. Har også sett den på Røros så den tror jeg går helt flott. Den er et syn med kongler.Har laget masse basiskranser av den tørr, fint nede på runde buketter. f.eks.
    Ha en fin lørag Anne,- og alle dine lesere!

    • Stjerneskjerm (eller storstjerneskjerm som den jo offesielt heter) er herlig! Jeg har vært glad i den i mange år, og som deg så tar jeg den gjerne inn i buketter, utrolig holdbar!

      Lammeøre står i Langelands staudebok med H6-H7, og i Tommy Tønsbergs med H6, så jeg droppet å ta den med, men det er en veldig flott staude!

      Veldig gøy at så mange har tatt del i humledebatten, jeg ser den er merket herdig H7, så den skal nå inn på listen :)

  6. ..korreksjon- summer bowl, hvor fikk jeg det fra?- mente peonen Bowl of beauty.Har arvet den fra min mor, har hatt den i nesten 20 år, nå leser jeg forøvrig Claus Dahlbys bok om bonderoser og peoner.Kan anbefales for interesserte.

  7. Dette er så bra. Bor i Nord Norge i en innlandskommune og har «misjonert» i mange år for herdige stauder. Og at folk må se på herdighetstall og jordtype/vokseplass. Det er også viktig for den nordlige delen av lande å kjøpe planter som vet når høsten kommer. Dragland Planteskole har gjort et kjempearbeid på dette området. Det er veldig trivelig at folk flest steller «lite grann» rundt husene sine. Det gjør helhetsinntrykket for et område innbydende. Takk for trivelig blogg. Ha en fin dag videre.

    • åja! Det er så mye lurere å plante planter som faktisk fungerer, enn planter som bare blir stående å furte! Dragland er genial plass, jeg digger nettsidene deres og er imponert over utvalget de ser ut til å ha.

  8. Hei, flott liste !
    Jeg har lurt en stund på planter til en svært karrig hyttehage som rådyr, sau og andre dyr vil la stå i fred.

    På hytta på skauen, er det ei staude som har stått i alle år etter bestemor. Det er svært villig og trenger ikke annet stell enn en dusj m grønnsåpevann på forsommeren mot uttøy. Det er tigerlilje. Du finner bilde i linken under. Skulle ikke forundre meg om den kan trives i H7 sone. Lykke til med foredraget!

    http://sandorenogblaasten.blogspot.no/2010/09/frken-blasten-min-kandidat-til.html?m=1

    • Hm. Jeg har ikke noen erfaring med planter som får stå i fred for sau, det beste tipset mitt er faktisk å snikse over gjerdene og se hva andre kan ha. Dessverre tror jeg de fleste hageplanter vil falle i kategorien godteri for en sau…
      Tusen takk for tips om tigerlilje! Jeg skal se litt nøyere på herdihget og blomstringstid!

  9. hei, takk for flotte bilder og god liste! Jeg kom til å tenke på diverse akeleier fordi jeg har sett slike i H7, oppstammet sibirertebusk går garantert – og en grønn busk kan være kul i bedet jf.bruk av f eks buksbom. Klematis ‘alpina’ kjenner jeg også til fra H7, men du har nok forsket i materialet og sett på hager i lev landlig? ;)) lykke til på toten!

    • Tusen takk for tipsene!
      Akeleier er flotte, og veldig herdige! De er ikke med på denne listen for de blosmtrer for tidlig på året, men jeg lurer litt på å lage en liste til, for vår og forsommer, og da blir den selvskreven. Alpeklematis like så.
      Sibirtertebusk ja, den hadde jeg glemt, takk, den skal jeg sjekke opp litt :)

  10. Hei, flott liste !
    Jeg har lurt en stund på planter til en svært karrig hyttehage som rådyr, sau og andre dyr vil la stå i fred.

    På hytta på skauen, er det ei staude som har stått i alle år etter bestemor. Det er svært villig og trenger ikke annet stell enn en dusj m grønnsåpevann på forsommeren mot uttøy. Det er tigerlilje. Du finner bilde i linken under. Skulle ikke forundre meg om den kan trives i H7 sone. Lykke til med foredraget!

    http://sandorenogblaasten.blog

  11. Jeg kom på duehode(Chelone Obliqua), som jeg vet du har omtalt på bloggen din tidligere(med bilde tatt i Botanisk hage), er h 8 el.l og er jo en av de siste staudene som takker for seg!

  12. Hei Anne! Veldig morsomt å lese bloggen din:)) Vi har hytte på fjellet med sauer som beiter fritt rundt hytta. Nå skal jeg prøve om de lar tigerlije få stå i fred. Har vært på jakt etter blomster som ikke frister sauer.

    Mvh Bjørg

  13. Nå er det evigheter siden du skulle holde foredraget ditt, så er for sent ute til det, men sånn i tilfelle andre enn meg skulle finne på å lese dette i etterkant, så tenkte jeg at jeg kunne alltids komme med noen tips jeg også, selv om ikke alle er stauder :)

    Bor på indre Østland i H7 med stekhete somre og steinharde vintre. Her hos meg trives peoner-de er utrolig hardføre, bare en passer på å plante dem riktig og «gjete» dem litt de første 2-3 årene, asiatiske liljer-har en gul fra Dragland som blomstrer som et uvær!-tigerliljer, brannliljer, keiserkrone, roser,både rugosa, majalis, pimpinell og ikke minst de kanadiske går helt fint her oppe. Dagliljer, heuchera, alle typer sedum, staudemure, kattemynte, staudestokkrose, klematis-viticella og jackmanii-typene spesielt, kamchatkakrone, Moses brennende busk, hestemynte…

    når en bor såpass hardført til, tror jeg det viktigste er å velge planter med nogenlunde herdighet, men det er minst like viktig at man velger riktig plass til planten, og ikke minst planter dem i den jorda de vil ha, store nok plantehull, riktig drenering osv. Noen har godt av et lite ekstradekke med jord over rota om vinteren, noen bør dekkes med strie i april når vårsola steker som verst, gi dem god gjødsel og benmel, klippe ned riktig om våren osv. Jeg har planter som står som H5 og h6, men takket være et stabilt snødekke om vinteren og litt ekstra nitidighet i sommerhalvåret, vokser og trives de like bra som de som er H8.

    Apropos sauer…nå spiser vel de det meste, har jeg inntrykk av, så er usikker…men jeg har endel planter som ihvertfall rådyra rynker fælt på nesen av :) Alle typer allium-har både metershøye og halvmetershøye, disse kommer opp om våren mens rådyra fortsatt blir foret bare noen meter unna…de smaker visst gressløk alle sammen, og får stå i fred :D Nepeta,, fritillaria, puschkinia blir også unngått. Ellers setter jeg opp pinner med oasis dyppet i blodmel og vann for å holde dem unna roser og liljebed, men ikke sikkert det funker på sauer… :D :D

    • Hei Bjørg Line
      Tusen takk for alle dine flotte tips! Setter stor pris på de, for selv om jeg er ferdig med foredraget så er det mange som bruker denne posten som referanse til tips for egen hage, og jeg digger sjøl å lære av dere lesere for fremtidig bruk her på Moseplassen og i foredrag :)

  14. Hei igjen Anne!
    Koselig du syntes lista mi var nyttig! :)
    Selvfølgelig var det mange planter som ble glemt-som vanlig…men apropos det med sentblomstrende planter for H7…hører ofte at folk ikke tror at f.eks klematis går her oppe. Det gjør de, bare en velger rett type. Og det er gjerne ikke de som heter «alpina» i navnet, men de typene som blomstrer på årsskudd. Hvorfor? Jo, fordi disse skal klippes helt eller delvis ned på våren, fordi de skyter fra roten eller rett over roten hvert år. Det gjør at eventuelle vinterskader klippes vekk og har ingenting å si for veksten og blomstringen. Samme gjelder for spirea og endel andre planter og busker-velger man de typene som blomstrer på årsveksten og ikke fjorårsveksten, kan en klippe dem endel ned på våren og fjerner dermed evt.vinterskader. Her i H7 er det ofte ikke sentblomstrende planter som er problemet å finne, da ALT blomstrer en eller to måneder senere her enn hos dere som er så heldige å bo i litt mildere soner :D Her kan problemet faktisk heller være å finne noe som blomstrer i mai/juni…det aller beste er om en finner noe som blomstrer i tre-fire måneder i strekk, som stjerneklokke, edelweiss ,remonterende roser, potentilla og nepeta-for sommeren her varer ofte ikke lenger enn det! :D

    Apropos sauer…tornete rosebusker, mahonia, rhododendron og laurbærhegg skal visst være ganske «sauetrygge» :D

    • Takk for fint inspill på Klematisen!
      Og ja, det der med forsinket blomstring kan være en utfordring, selv her i Oslo er det enkelte blomster som er uegnet fordi de kommer for sent i blomst, iallefall om de settes i skygge.

  15. Her i Østfold er Fagerfredløs satt opp på svartelista. Planter som er uønskede i norsk natur.

    Hageselskapet har gitt ut en brosjyre om «Hagerømlinger» hvorpå denne står som en av de første på lista.
    Spredning av denne planten blir sett på som miljøkriminalitet.

    Med ordet Hagerømlinger sier det seg selv at de sprer seg raskt og effektivt i naturen og utkonkurerer planter som hører naturlig til i området.

    Østfold, Oslo og Akershus opererer med hver sin svarteliste og brosjyre. I Oslo og Akershus er det fare på ferde på øyene da mange naturens planter har blitt utkonkurert allerede.

    Kampanjene ble startet for å gjøre folk/hageeiere oppmerksom på farene disse hagerømlingene gir naturen.

    • Hei.
      Takk for berikende kommentar Vera :)

      Jeg er klar over at fagerfredløs er på svartliste, (svartlista er forøvrig nasjonal), men jeg har foreløpig valgt å ikke kommentere svartlistelisting i noen særlig grad. Det er utrolig mange planter på svartlistene, og frem til man har fått ryddet opp og gjort hele listen langt mer brukbar for vanlige hagefolk så har jeg valgt å holde meg unna. Jeg har løst det slik at jeg vanligvis ikke omtaler planter jeg veit er på svartliste, men jeg gjør et unntak når tema er «ekstra herdig», slik det er her.

      Nå er forskerene i gang med å revidere svartlisten, blant annet med geografisk inndeling, (det som er en pest og plage i Oslofjorden er ikke nødvendigis videre spredningsvillig høyt til fjells eller langt nord og det er mange av de herdigeste staudene som er svartlista), og da blir det straks enklere å gi god informasjon om uønskede planter. Når den nye listen kommer planlegger jeg å gå over hele bloggen og merke alle som har fått en viss grad av svartliste med en lenke til siden deres hos Artsdatabanken slik at folk kan ta et informert valg om det er en uønsket plante i deres region.

  16. Her i Østfold er Fagerfredløs satt opp på svartelista. Planter som er uønskede i norsk natur.

    Hageselskapet har gitt ut en brosjyre om «Hagerømlinger» hvorpå denne står som en av de første på lista.
    Spredning av denne planten blir sett på som miljøkriminalitet.

    Med ordet Hagerømlinger sier det seg selv at de sprer seg raskt og effektivt i naturen og utkonkurerer planter som hører naturlig til i området.

    Østfold, Oslo og Akershus opererer med hver sin svarteliste og brosjyre. I Oslo og Akershus er det fare på ferde på øyene da mange naturens planter har blitt utkonkurert allerede.

    Kampanjene ble startet for å gjøre folk/hageeiere oppmerksom på farene disse hagerømlingene gir naturen.

  17. Den største utfordringer er hageeiere som ikke gidder å kjøre hageavfallet på fyllinga men tømmer trillebåra i skogskanten!

  18. Det er nok stor forskjell på spredningsvilligheten i de ulike sonene. Her oppe i h7-8 er det ikke så stor fare med lupiner, som jo er et stort problem lenger sør. De fryser faktisk ut enkelte steder på vinteren, og sprer seg ikke ukontrollerbart som i Osloområdet hvor vi tidligere bodde. Blåleddved har jeg derimot observert i skogkanten ol steder, men muligens er problemet at folk dumper avfallet sitt overalt, som nevnt ovenfor.

  19. så du hadde noen Fredløsplanter ved siden av de flotte Riddersporene. Er ikke de Fredløsplantene svartelistet og sprer seg som et uvær?

    • Hei Mona. Det stemmer at det er freløs i bildet på topp der. Og det stemmer at fredløs er svartlistet og ikke ønsket plantet (den er dog ikke forbudt). Jeg har derfor ikke omtalt fredløs i bloggposten, selv om den er herdig nok til det. (den var med i en tidligere versjon, men for en par år siden slettet jeg den fra oversikten)

      Jeg skriver nå ikke positivt om svartlistede planter, og har redigert gamle bloggposter fra før svartlistene kom med informasjon om at planter er svartlistet, men jeg ser ikke hensikt i å redigere de vekk fra bilder som ellers fungerer, så lenge jeg altså ikke løfter frem hva det er man ser.

      Bildet er forøvrig tatt i Botanisk hage på Tøyen.

LEGG IGJEN ET SVAR

Vennligst skriv inn din kommentar!
Vennligst skriv inn navnet ditt her