Jeg ikke noen fan av å bruke «hvordan går det» som en måte å si hei på. Det betyr ikke at jeg ikke gjør det, det ligger jo helt i ryggmargen så av og til popper det ut uten at jeg mener det. Men sånn egentlig så er det en uting. For de færreste som spør lurer egentlig på hvordan det går, det er bare et alternativ til å si hei, og om man faktisk lurer så er det da bedre å ta det spørsmålet et par minutter ut i en samtale, enn å åpne med det?
Av og til når jeg har dårlige helseperioder så blir jeg passe drittlei det meste og spesifikt sånne spørsmål, og da kan jeg finne på å svare «det går dårlig, men la oss ikke dvele ved det nå». Dermed slipper jeg å juge, og får samtidig poengtert at jeg ikke egentlig er så interessert i å ta samtalen om helsa, i allefall ikke akkurat nå. Men det funker jo ikke, for det første så oppfatter jo noen det som uhøflig, og for det andre så føler jo folk at de da er forpliktet til å spørre mer. Jeg vil heller sette tonen med ting ala «hyggelig å se deg igjen» og «har du lyst på noen solmodne plommer» og «hva synes du om valgkampsutspillet til XX, – og spare det mer personlige til litt ut i samtalen.
Og det kan du vel være enig med meg i?
Ja! Selv pleier jeg å svare med «Kan ikke annet enn klage!», da verken lyver jeg eller går ned å den dystre materien. For, som du sier, folk vil jo egentlig ikke vite hvordan det går…
Jeg har jobbet i helsevesenet en mannsalder før jeg måtte gi meg pga sykdom. Spør aldri et menneske om hvordan det står til om du ikke har tid til å lytte eller er forberedt på et ærlig
svar. Ikke spør meg hvordan jeg har det om jeg har en dårlig dag, da kan det hende tårene kommer 😉
Hej Anne, du har fuldstændigt ret, vi burde lave om på vores tiltale, netop som du siger, fordi de fleste ikke er interesseret. Når man har det dårligt kan man også nogen gange være bange for at nogen spørger, fordi man ikke orker eller tårerne står i kø. Men nogen gange kan jeg godt finde på at sige det som det er, råt og usødet, når de spørger hvordan har du det, for at tvinge dem til at forholde sig til det de siger eller tror de ved, det er mest når jeg er i den vrede hjørne. Modsat hader jeg også, når folk lader som om at de ikke ved noget, fordi de så bange for at forholde sig til noget, det er en svær balancegang. Jeg plejer at sige hellere nærvær end fravær, fordi fravær kan jeg ikke bruge til noget, men selvfølgelig kan bekendtskabet være så langt ude, at det er ok at sige, at det har jeg ikke lyst til at snakke om nu, det er det iøvrigt også til sine nærmeste venner. Kh Margit
Jeg sier ofte : det humper og går , sa kjerringa , hu satt på harva.
Er enig meg deg, svarte» går bare bra» i mange år. Men etterhvert som man blir dårligere og dårligere så klare jeg ikke si det.
Og hvis jeg sier hvordan det virkelig står til, så er ikke det nå stas. Men det er jo en høflighetsfrase, folk prøver bare å være hyggelig.
Tror dette er noe først og fremst kronikere føler på.
Bra blogg forresten, har brukt den som oppslagsverk i sommer.
Flott at du setter dette på dagsordenen, Anne. Kjenner meg veldig godt igjen, litt deja vu fra da jeg leste bloggposten «Besøk Moseplassen under Oslo Åpne Hus» 🙂 Greide liksom ikke å formulere noen kommentar til den, men jeg skjønte plutselig at jeg hadde mye på hjertet når det gjelder dette med sykdom & dens følgesvenner. En av disse er jo nettopp, hva søtten svarer man? Jeg har oxo følt på at jeg lyver når jeg velger å svare «takk, bare bra.» Har nylig vært innlagt på Modum bad, dette medførte at jeg var vekke fra nabolaget, treningsenter og foreldresamtaler i 3mnd..gikk jo ikke upåaktet hen, kan du si. Jeg valgte å svare at jeg var/hadde vært innlagt på traume avdelingen ved Modum bad, når jeg kom hjem igjen. Både for min egen del og fordi vi trenger mer åpenhet rundt psykisk sykdom, troll sprekker som kjent i sola. Kan tro jeg var engstelig de første gangene..og mest av alt for at folk skulle føle seg keitete eller ubekvemme i møte med min virkelighet. Men vet du hva? Jeg føler at de aller fleste bryr seg! Mange har lettet på sløret selv, mens ytterst få ikke klare å ta det til seg. Og jeg tenker at det er deres rett – akkurat som det er min (og din) rett å svare ærlig, og også å velge å svare: «Jo takk, bare bra».. de dagene jeg/du ikke føler for å snakke om «Hvordan det går» ..sånn egentlig..
Eller, «jo da, livet går sin vante, skjeve gang!» (den har jeg brukt noen ganger…!) Og da hender det også at folk ler litt, mange kjenner seg jo igjen, bare at de ikke sier det høyt selv..
Hilsen Annette
Helt enig med deg Anne. Men spør noen slik velger jeg alltid å være ærlig- så kan man evt. si vi tar ikke dette nå. Men man merker jo virkelig om noen bryr seg på måten det sies på.. Har bundet opp erteblomstene mere, de vil ingen ende ta i høyden men er litt trege med blomstringen i år,- men igår plukket jeg inn noen nydelige kornblomster- en av mine favoritter!. Ha en fin lørdag og jeg bryr meg om at det går bra med deg!
Hei. Var egentlig for å se etter erfaringer med en slyngplante som jeg tror heter måneblomst, som virker voksevillig, men muligens blir helt ustyrlig? Og kom over denne tråden om helseutfordringer og «meldeplikt» til omgivelsene. Så bra med lufting av dette underkommuniserte temaet! Det er en konstant øvelse å forholde seg til folk som spør om helsa, noen spør av ren vanvare og noen spør av ren nyfikenhet. Og jeg tror faktisk noen spør fordi de synes det er deilig å kjenne på sin egen fullkommenhet;-) Og hva med folk som spør; hva driver du med, da ? I løpet av et lite sekund prøver jeg å vurdere om den jeg står overfor kan romme virkeligheten. Har kronisk hodepine og høy utdannelse, og har ikke klart å jobbe på en stund. Og ønsker at bare de som kan lytte, får vite hvordan det virkelig står til. Og ikke så ofte de heller, for hvor mye plass skal jeg vie dette med dårlig helse? Og hvor mye skylder jeg omgivelsene å ta del i dette ? Oftest er det beste ta fokuset vekk, og heller snakke om ting som tar tankene bort fra elendigheten, som gærne unger, morsomme katter og vakre planter. Har tro på å finne noen fraser som gir en selv rett til å si så lite eller mye man selv vil, uten å lyve. Sånn som hun som skrev at «det går nå sin skjeve gang». Eller; bortsett fra hodepinen, så går det riktig bra, og hva med deg ? Ha en flott sensommerhelg i hagen :-))
Veldig bra skrevet, og helt enig i alt! Jeg pleier å svare når folk spør hvordan det går, «Joda, enn du?» og så pøser jeg på med spørsmål eller annet videre for å få fokus bort fra det hele… Skulle ønske det fantes et godt norsk alternativ til svaret «Hanging in there!»