Sette lista (normalen) så man faktisk kan bli fornøyd…

For for meg er nøkkelen til et godt liv å være fornyd med det livet jeg faktisk har. Og det greier jeg bare om jeg føler at jeg strekker til, og det greier jeg bare om jeg har et realistisk mål om hva jeg kan få til. Sette en normal som er min normal nå, ikke sånn jeg var før, eller hva som er normalen i samfunnet.

Jeg er ganske sikker på at de aller fleste av dere kan kjenne dere igjen i dagens lille hjertesukk. For meg er det helsen som er utfordrende, men det er plenty andre parametere som påvirker hva vi kan forvente.

For noen år siden fikk jeg en kronisk sykdom som drastisk endret hva jeg kan gjøre. Det er knalltøft å kun greie en liten andel av det man er vant til å få til. Jeg har måttet lære meg å tenke nytt på hva jeg skal være fornøyd med å ha fått til i løpet av en dag, hva som er min «normal».

Du kan vel også kjenne på den ikke sant? At du ikke synes du strekker til? Har du da også tenkt over at det i stor grad er du selv som definerer hva som er nok? At om du legger lista rett sted så får du flere gode dager enn om den legges for høyt?

Å ha de rette forventningene er nøkkelen.

Og nå ser jeg at jeg har vært litt ute og sykle på egne forventninger. De siste ukene/månedene har jeg vært mye frustert over at jeg ikke har strukket til. Jeg har hele veien gått og unnskyldt meg og sagt til meg selv at det er unntakstilstand pga «den og den helsedritten». Og det er jo sant, det har vært mye rar helsedritt i høst, som har kommet i tillegg min kroniske sykdom, men samtidig så har jeg nok også skrudd opp forventningene mine for høyt til hva jeg skal få til. For random helsedritt må det være plass til når man har en sykdom som gjør at en liten helsedritt blir en big deal.

Eneste som kan sette forventningene på rett sted er jeg selv. Jeg er heldig sånn, jeg har ingen som henger over meg og maser om at jeg burde ditt og datt. Men, det er uansett ikke så lett å i år etter år holde dressur på behov, drømmer og ambisjoner.

Så, nå sier jeg høyt at jeg har en liten utfordring, så håper jeg det er det som skal hjelpe meg over kneika. Skinne lys på trollene så de sprekker. Sånn at jeg kommer tilbake til å være fornøyd med dagens innsats, ikke konstant gå å kjenne på at jeg også burde ha gjort ditt og datt…

Takk for at du hørte på, og klem til deg som kjenner litt på de samme utfordringene :)

Anne Holter-Hovind
Hei og velkommen til Moseplassen! Her deler jeg, Anne Holter-Hovind, hagetips, inspirasjon og ikke minst hageglede. Bli med meg ut i hager og balkonger, og fyll hverdagen med sprudlende opplevelser :) Følg meg gjerne på Instagram, Facebook og gjennom nyhetsbrev for jevne hagedrypp.

34 KOMMENTARER

  1. Man har så lett for å tenke på alt man ikke får gjort istedetfor det man faktisk har fått gjort, og være fornøyd med det! Riktig god jul etterhvert!

  2. Hei. Kjenner meg absolutt igjen i dine ord. Ofte vil man mer enn helsa strekker til og straffer seg selv for det man ikke får gjort. Jobber daglig med å akseptere st den ene dagen kan jeg følge min egen plan, mens neste dag kanskje må tilbringes på sofaen. Viktig å være fornøyd med egen innsats uansett og se denne i lys av hva som faktisk er mulig utifra ens egen situasjon. Som sagt jobber jeg daglig med å akseptere, håper ikke det blir et evighetsprosjekt….

    • Jeg heier på den daglige prioriterings og akseptjobben din! Håper du finner mye fint å glede deg over i dagene fremover :)

  3. En viktig påminnelse Anne! Å sette seg urealistiske mål går utover både helse og selvrespekt, men det er ikke alltid like lett å innse at målet er utenfor rekkevidde. Viktig å sette av tid til å lytte til en selv og «lade batteriene» underveis. Viktig å passe på at man ikke går på akkord med en selv slik at «strikken ikke ryker».
    Bildet av ekornet var flott.

    • Jupp! Og det er jo ikke engang alltid så helt lett å forstå at «målet» eksisterer… Altså, jeg har fersket meg selv i å ha ganske mye som sånn innebygget selvfølge, og jeg får jo ikke til å forstå prioriteringer når jeg ikke engang forsto at det var noe mål. Så kom neste runde med å aktivt forstå hva som faktisk er viktig eller ei, og hva som er parametere for viktighet. (altså, det er viktig å ha det morro, innimellom, selv for en sjukling, man kan ikke _bare_ gjøre det fornuftige)

  4. Det er så viktig det du skriver! Jobber selv med å legge listen så lavt at jeg med min kroniske sykdom kan kjenne glede meg over det jeg klarer i stedet for å stresse og bli nedtrykt over at jeg ikke klarer alt jeg har lyst til å klare. Jeg tenker at vi vil ha det mye bedre med oss selv dersom vi klarer å godta våre egne begrensninger. Jeg ønsker deg en fin adventstid, der du ikke strekker grensene dine men heller gleder deg over de små fine gledene som finnes. Varm klem fra en trofast leser av bloggen din.

  5. Jeg har ME og kjenner meg godt igjen i dette. Jeg arbeider med meg selv med å anerkjenne det å ta hensyn til helsa som en god dagsinnsats, men det er rart med gamle tenkemåter. Uansett er det viktig at vi nyter livet innen de grenser vi har!

    • Hyggelig å høre at du kjenner deg igjen, det er et stort komplement at teksten slår inn for flere enn meg! (men naturligvis ikke hyggelig at du er syk).Håper du har gode dager og mye å glede deg over!

  6. Det er kloke ord du gir i dag Anne. Takk for at du minner oss på dette, spesielt nå midt i julestria. Jeg skal følge ditt råd og har pakka kofferten i dag og drar 60 mil (med fly) for å feire søstra mi med fylte 70. Og huset er ikke klart til jul. Klart nok forresten – adventskjerna har kommet opp og noe engler og sånn…God jul til deg og lykke til videre. Jeg liker bloggen din!

  7. Takk for at du deler dine tanker og følelser, Anne. Jeg synes det er så viktig og riktig alt du skriver. Har selv hatt en kronisk lidelse i 25-30, men fikk ikke diagnosen før for 15 år siden. Først de siste par årene har jeg følt at jeg endelig har funnet min måte å løse de daglige utfordringer på. Det tar tid å finne ut av sånt når man har levd i ca 30 år som «frisk og rask». Og ikke minst tar det tid å innse at det er en selv som skaper forventninger, som du skriver. Jeg kan fortsatt gå i fella, men ikke så ofte nå. Førjulstiden kan være vanskelig fordi det nettopp er en tid med mange krav/ forventninger. Så det er som du sier, viktig å være realistisk og ikke legge lista for høyt. ( vanskelig, vanskelig) Jeg ønsker deg lykke til videre med adventstiden, Anne. Og sender en klem tilbake.

    • Ja, forventninger tror jeg nok vi er mange som jobber aktivt med, viktig jobb, og vanskelig, flott å høre at du har fått bedre kontroll på dine :)
      God advent til deg også! Klem

  8. Tuuuusen takk for det du forteller så åpent. Det er nesten fælt å si det, men det gjorde godt. Kjenner meg så veldig igjen. Jeg strever med å akseptere mitt lave energinivå og liv i sakte fart. Det er noe med forventningene…. mest mine egne, som stadig utfordres. » Jeg kan da virkelig ikke være trett nå, jeg har jo nesten ikke gjort noen ting». Har lyst til så mye. .
    Igjen takk, og tenk på hvordan du inspirerer alle oss. Med smått og stort og når det passer for deg. Ønsker deg gode dager.

    • Takk for fine ord Kathrina! det gleder meg at du hadde glede av det jeg skrev, og av det jeg deler også ellers. Og så ønsker jeg deg også gode dager!

  9. Jeg sier til meg selv hver kveld: I dag har jeg prioritert å : – ta vare på meg selv
    – å samle krefter
    – å dusje og vaske håret
    En annen dag kan jeg prioritere annerledes.
    (Innholdet varierer selvsagt, men det viktige er å fortelle seg selv hva en har prioritert å bruke dagen til, ikke hva en ikke orket, eller ikke fikk tid til.

    • Ja, sånne bekreftelsesremser har jeg hørt har mye bra for seg! Det er SÅ viktig å få løftet frem det man faktisk har fått til. Bloggen her startet jo egentlig delvis som en måte å synliggjøre for meg selv at jeg faktisk fikk til ting i løpet av en uke. I starten var det jo en seier å orke å ta ett bilde og skrive en par setninger og få lagt det ut.

  10. Takk for at du deler disse akk så påtrengende men viktige tankene/ refleksjonene i disse MEget krevende førjulstider….Sammen er vi sterkere, er det ikke det de sier!
    Det er krevende å leve med en usynlig sykdom som har et uforutsigbart og svingende forløp….spesielt rundt juletider, når det så mye man gjerne skulle og ville….MEN takk for at du deler<3
    ps; har kost meg med snøkrystall-klipp à la Moseplassen da og det var både en givende, koselig og overkommelig førjulsaktivitet!

    • Snøkrystaller er genialt! De kan man sågar klippe liggende i en sofa, iallefall om man bretter sammen en haug med ark først.
      Hyggelig å høre at du har glede av det jeg deler, lykke til med å gjøre det beste ut av utfordringer og gleder du har tilgjengelig :)

  11. Åjada. Dette kjenner jeg så godt igjen. Når man har lyst til å få til ti ting, og må velge én. Og noen ganger må velge sofaen. Det er så godt å leke frisk av og til, men det koster. Så man kan bare gjøre det i bittesmå doser. Så kan man være «halvsjuk» det meste av tiden og rusle av gårde, og «helsjuk» når man bare må.

    • Hehe, ja, jeg leker også frisk ofte. Det er gøy å være normal om enn for en kort stund. Men jeg har heldigvis fått inn i ryggmargen en masse lure tilpassinger som jeg ikke nødvendigvis føler meg syk av, bare energi-økonomiserende-smart. Herreminn så folk sløser! Og nå ble jeg akkurat utfordret av en bekjent på at jeg sløste med energi på noe jeg ikke tenkte over at jeg brukte energi på/kunne spare innen, så nå blir det enda mer trening og ryggmarketablering der. Mer om det etterhvert, foreløpig litt rått for meg.

      Men ja, det viktigste er jo at VI kan bestemme over VÅRe liv, og gjørøe våre egne prioriteringer ut fra våre behov. Og at å ha det gøy også er et behov som skal dekkes ;)

      Klem!

  12. Hei Anne.
    Har bare lyst til å takke for fantastisk inspirasjon. Takket være deg kan jeg nå sitte i stua mi og se ut på koselig vinter på svalgangen.Jeg savner utsikt, men nå har jeg laget meg en. Til glede for meg selv og andre. Og alt var gratis grønt fra hagen, pluss litt lyslenker ( med timer) og lykter med batterilys med fjernkontroll. Vi har ikke mer morro enn vi lager selv, Magni fra Stange

  13. Takk for at du deler dine erfaringer og kloke konklusjoner!
    Kjenner meg godt igjen, legger stadig lista for høyt… Har selv kronisk «helsedritt» der jeg, selv etter flere år, ikke helt greier å innse mine begrensninger. Selv om de roper til meg hver dag..
    Jeg følger bloggen din og er imponert over alt du får til, og oppnår. Jeg heier på deg!!

    • Hei Wenche! Så hyggelig å høre! Jeg er så priviligert som har deg og andre som lytter og tar del i mine gleder, og utfordringer. Takk for det, og lykke til med egen listlegging!
      Klem

  14. Å, jeg synes det er så ubegripelig vanskelig! Listen min føles av og til så lav, at jeg må grave en grop for å krabbe under. Jeg vet ikke hvordan jeg skal lettere bli fornøyd, når det er så mye jeg gjerne skulle kunne men ikke har helse til. Klapp på skulderen og på stryke på kinn, kanskje?

    • Det er ikke lett. Og det er ikke lett å gi råd for det som funker for meg er jo ikke nødvendigvis det som funker for deg..
      Være rausere ovenfor seg selv er et must. Kanskje kan det hjelpe å på seg selv litt utenfra, og oppføre seg like bra ovenfor seg selv som man ville gjort ovenfor en venninde som sleit.

      For meg er det viktig å separere det jeg får til fra det jeg ikke får til. Slik at når jeg har en dårlig dag, så er jeg glad for at jeg orker å rydde oppvasken fra sofabordet og bort til kjøkkenet, det er definert som en seier. Og så får jeg ikke lov å samtidig tenke at det ikke er bra nok fordi jeg ikke fikk ryddet inn i oppvaskmaskinen… Da får det heller flyte litt på kjøkkenet til jeg har futt nok til å fikse opp i det.

LEGG IGJEN ET SVAR

Vennligst skriv inn din kommentar!
Vennligst skriv inn navnet ditt her