Lavendel – slik steller du den for maks blomstring

Lavendel er en sommerdrøm for mange, en drøm som er fullt oppnåelig også i Norge! Ekte (vanlig) lavendel er flerårig og kan overvintre i store deler av Norge, spesielt med litt omtanke, og resten kan kose seg med den som en sommerblomst :)

Innledende fakta om lavendel:

  • Dufter, er spiselig og er elsket av humler og sommerfugler
  • Elsker sol, varme, og superdrenert jord
  • Kan være herdig til og med H4 om du har gode forhold og god plante
  • Kan blomstre to ganger pr sesong, om du beskjærer!
  • Vitenskaplig navn: Lavandula angustifolia. Må ikke forveksles med sommerfugllavendel/fransk lavendel som er ettårig.

Hvor plante lavendel:

Har du ett sted i hagen hvor ikke noe vil gro fordi det er for tørt? Om plassen ligger i full sol så har du da et perfekt lavendelbosted. Ja, du leste rett, lavendel blir flottest der andre planter synes det er kjipt..! Lavendel forlanger skikkelig godt drenert jord, så sandjord er favoritten. Leirjord er hat. Den foretrekker full sol, men litt skygge går greit om det er tørt nok, men da blomstrer den naturligvis mindre. Og den takler litt saltholdig kystluft.

Mange setter lavendel i staudebedet mellom roser, klematis og andre planter som liker god jord med mye vann og næring. Da blir det gjerne litt furting fra lavendelen fordi den er for våt, eller fra rosene fordi det er for tørt.. Det kan gå greit om du har veldig lett sandjord, men om lavendelen din sturer så er det gjerne fordi den ikke er tørr nok.

Dersom lavendel står i godt drenert jord og får snødekke så kan lavendel være herdig til og med H4. Men, jeg veit av erfaring at dette også avhenger av den konkrete planten. Den planten du kjøper på hagesenteret som har vokst opp i syden er rett og slett ikke like tøff som en som har levd en generasjon i en norsk hage. Så er du usikker på om hagen din har snillt nok klima så bør du la lavendelen i butikken stå, og heller ta stikling eller frø fra en plante i nabolaget.

Lavendel i krukke?

Lavendel kan godt stå i krukke, der får den det fint og tørt (om man greier å la være å vanne alle krukkene like mye. hehe. #lavendelerikkeformeg..) Husk å bruke en godt drenert jord, for å si det slik så skal du heller blande jord i sanda, enn sand i jorda.

Men, vinterlivet i krukke er tøffere enn i bakken. Sett krukken under tak, eller kald utebod, så vil du bedre overvintringssjangsene betydelig. Ikke sett den inn i kjelleren med mindre den er genuint kald for lavendelen trenger hvile på vinteren.

Hvit lavendel i krukke. Med den entusiastiske rosen ‘Lykkefund’ i bakgrunnen

Hvordan stelle lavendel:

90% av jobben er gjort om du sørger for at lavendelen står i godt drenert jord i solen. Litt vann må den få, men ikke overdriv. Gjødsel trengs i svært liten grad. Men, den bør beskjæres.

Hvordan beskjære lavendel:

Mange anser lavendel for å være en staude, men det er egentlig en lav busk og den bør beskjæres minst en gang i året. Det er flere skoler for hvordan beskjære lavendel. Hva som passer vil avhenge litt av personlige preferanser, og litt av hvor varmt det er hos deg.

Lavendel skyter både fra «brun» og fersk ved, så du kan faktisk beskjære lavendel veldig hardt. Men, om du klipper nedenfor siste ferske skudd så er det ikke sikkert den skyter like ivrig, og den kommer senere. Så, nå er det opp til deg, du kan ta deg god tid og beskjære forsiktig en og en gren ned til like over der du ser ferske skudd. Eller du kan gjøre som min venn Maria og ta frem hekkesaksa. Er du nøye har du mer kontroll, bruker du hekkesaksa så går det superfort og ting blir gjort ;)

Hovedbeskjæringen gjøres like etter at avblomstring, og så er det lurt å stusse den på våren for å fjerne tilbakefryste (døde) grener. Du kan under gode forhold få to blomstringer på lavendelen om du beskjærer like etter blomstring. Bor du i den delen av Norge med hetesjokk denne sommeren så er jo det perfekt vær for lavendelen, så ut og klipp den lett så snart den har blomstret av, så kommer den kanskje igjen!

Bilder fra Maria. Jeg satt på chat med Maria og ba om tips til lavendelposten. Maria ble inspirert, og plutselig borte en par minutter, det var tiden det tok å finne hekkesaksa, beskjære og rydde sammen…

Stiklinger, lag flere planter av planten din!

Jupp. Lavendel er veldig enkel å stikke, dvs lage nye planter av avklippet. Igjen, her kan du gjøre det nøye og dra av ett skudd fra stammen slik at den får «hel» og lage stikling av den. Eller bare stappe avklippet ditt ned i jord og få ting gjort.

Jeg liker ting som blir gjort uten for mye dill ;) Ja, du lykkes med flere av stiklingene om du diller, men vanligvis har du så mye avklipp at det ikke egentlig er noe tema å ikke få nok planter..

Slik stikler du lavendel:

Fyll en potte med sandholdig jord, fjern blader fra den 2-5 cm nederste delen av grenen, stikk den nakne delen av grenen ned i jorden langs med pottekanten, og klipp av grenen fem cm over jordkanten.

Det er enklest å lykkes med god roting på stiklingen før vinteren når du tar den på våren, men det går nå også. Sett stiklingen i skyggen til de har rotet seg godt (vokser friskt).

Selvsådd liten lavendelplante!

Så lavendel:

Dersom du har lavendel så vil du trolig finne små lavendelplanter rundt den om du ikke luker for entusiastisk, den selvsår seg nemlig flittig. Disse kan du grave opp og flytte til nye bed.

Du kan også så den selv, enten med frø du sanker eller frø du kjøper (helt vanlig i salg). Det vanlige er å så den på vinteren. Vent isåfall til det er frost ute, så i potter, la pottene stå inne i en par dager, sett pottene ut, så spirer frøene til våren. Lavendelen blomstrer året etter den er sådd.

Humlefavoritt!

Lavendel er raus med pollen og nektar, og populær både bland sommerfugler og humler. Om du vil lese om flere gode humlevennlige planter så har jeg samlet mange her. 

Hjelp, urtene mine blomstrer!

Koreander

Jeg har den siste uken sett flere på både instagram og facebook som er lei seg for at urtene blomstrer, for da blir de jo uspiselige…

NEIDA, DET ER BARE TULL!

Senk heller skuldrene og vær glad for at du nå fikk enda en måte å nyte urtene dine på :)

Salvie

Krydderurter har spiselige blomster:

Oregano, timian, basilikum, rosmarin, mynte (alle variantene), gressløk, sitronmelisse, lavendel, salvie, dill, koreander og alle andre krydderurter har spiselige blomster! De smaker som urten, og er spesielt lekre i salater eller som garnityr.

Mynte

Blomstene på krydderurter er supre for pollinatorer:

I tillegg til å være dekorative og spiselige så er alle urtene riktig gode matplanter for humlene og sommerfuglene :)

Hestemynte / etasjeblomst / monarda

Jammen-jammen, jeg har lest det er dumt at de blomstrer…

Jada. Det er ikke helt uten grunn at noen tror det er krise at urtene blomstrer. Bladene kan nemlig bli litt treene og få mindre smak når de er gamle nok til å lage blomster. Dette er ikke farlig, og er noe du raskt kan smake deg frem til. Dette med at bladene blir gamle er forøvrig enkelt endret ved at du klipper ned urten, da lager den stort sett nye friske skudd som du kan kose deg med.

Basilikum

 

Har du lyst på urter som kommer igjen i hagen år etter år, av seg selv?
Jeg har laget en liste, du finner den her! 

Flerårige krydderurter som kan overvintre ute:

Beskjær tomatplanten, det gir flere og bedre tomater!

Tomater må tuktes!
Dersom du lar tomatene dine vokse i vei så blir det mye blader og få modne tomater. Men, om du tar frem saksen og gjør som jeg viser så får du flere tomater som smaker bedre!

Disse rådene gjelder for ranketomater (vanlige tomater). Busktomater og ampeltomater trenger i liten grad beskjæring.

I denne artikkelen forklarer jeg hvordan:

  1. Fjerne sideskudd, (tyve)
  2. Fjerne toppskudd , (toppe)
  3. Fjerne noe bladverk, (tynne)

1. Hvordan, hvorfor og når tyve:

Fjerning av sideskudd, tyving, er det viktigste! Hvorfor? Jo, fordi om du lar tomatplanten vokse fritt så får du et digert grønt kratt, og nesten ingen modne tomater…

Tyving er superenkelt! Tomaten din har en stamme som kommer opp fra bakken, på denne stammen kommer det blader, og i hjørnet mellom blad og stamme kommer det etterhvert sideskudd. Disse sideskuddene fjerner du der de starter ved å klippe eller knipe.

Sideskuddene fjernes jevnlig, sjekk gjerne planten en gang i uken. Og om det går litt vel lang tid og planta er full av tyver og disse er en halvmeter hver og har blomster og kart, klipp av uansett!

Du kan la ett sideskudd vokse opp fra langt nede på planten slik at den får to ranker. Men da må de ledes fra hverandre så de ikke lager skygge for hverandre, og har du den på friland (ikke drivhus) så kan det hende det blir mer kart på planten enn den greier å bære frem.

 

2. Hvordan, hvorfor og når toppe

Topping gjøres for at planten ikke skal bli for stor (lang). Store planter greier ikke modne tomatene. Når du skal toppe vil avhenge av om du har tomatene i eller utenfor drivhus, og hvor varmt det er der du bor. En grei tommelfingerregel er å toppe 6-8 uker før du antar temperaturen faller under 5 pluss. Eller før om tomatplanten er enorm.

Hvordan toppe? Bare å klippe av toppskuddet det, to-tre blader over en blomsterklase slik at blomsterklasen får mat nok til å lage tomater.

 

3. Hvordan, hvorfor og når tynne/ fjerne blader:

Så lenge bladverket er friskt og ikke skygger kan det like gjerne være på, da gjør det nytte for seg. Men, i noen tilfelleller er det fornuftig å redusere bladmengden

  • Når bladene er utslitt eller syke
  • Når bladene skygger for tomatene
  • Når det er så tett at det ikke blir god luftsirkulasjon, dårlig luftsirkulasjon kan gi gode forhold for sykdom. Spesielt aktuelt i drivhus

De profesjonelle tomatdyrkerene fjerner alltid de nederste bladene, men de dyrker på en relativt spesiell måte hvor de lager mange meter lange tomatplanter hvor nedre del av planten pensjoneres. Dette er ikke like relevant for en amatørdyrker.

Jeg fjerner blader som ikke lengre produserer for planten, dvs blader som er gule eller ser syke ut. Da kan du også begrense sykdomsspredning noe. (En annen ting som begrenser sykdom er å dekke jorden med gressklipp ol slik at jord ikke spruter opp på bladverk når du vanner.)
Fordi jeg planter veldig tett så blir det fort til at noen av bladene skygger for tomatene, disse fjernes. Her i Norge er det ikke (vanligvis) mer sol enn at tomaten trenger det den kan få for å modnes.

Bladene kan klippes av helt inne ved stammen, eller du kan fjerne ytterste halvdel.

Avklippet er nyttig:

Hva jeg gjør med alt tomatplanteavklippet? Jo, det legger jeg rett på jorda i en av krukkene. Der ligger det til brytes ned, eller til jeg graver i en krukke og mikser det ned i jorden. Enklere kan ikke kompost bli! Mens det ligger der så gjør det nytte for seg som jorddekke, og med det bla motvirker noe uttørring av jorden. Helt topp nå som det er så varmt :)

Du finner andre tips for å unngå å vanne plantene dine i unøde her. Kommer godt med om du har kjøkkenhage, for der er det ekstra viktig at plantene får nok vann.

Bildene av meg er tatt av Heidi Holter-Hovind

Sommerens hageprogram

Kånsta kvern, av Samuel Lindskog, fra Digitalmuseum.se
Kånsta kvern, av Samuel Lindskog

Denne ukens hageprogramoversikt!
Jeg har ikke noe nytt å by på, men om du var borte forrige uke er det jo verdt å merke seg at Ernst er i gang med ny sesong :)

Nå kommer det ikke ny bloggpost før det kommer nye hageprogram, men jeg skal sørge for å holde denne posten oppdatert på hvilken program som går så lenge dere er interessert.

Svensk Tv4: Sommar med Ernst (2018)

Svensk serie hvor vi følger Ernst Kirchsteiger mens han setter i stand en gammel mølle: Kånsta kvern (bildet i topp). Han byr på snekring ute og inne, tekstiler, maling, pynt og mat. Og ulike hageprosjekt.
Sendes: Torsdag kl 20.00, reprise søndag kl 1800

TV2: Sommer med Ernst (Sommar med Ernst 2014 og 2015)

Svensk serie hvor Ernst Kirchsteiger hvert år fikser opp en eiendom. Både interiør, hage og mat. Veldig koselig serie.
Sendes: Mandag-torsdag kl 0500
Kan sees på Sumo (krever abonnement)

TV2 Livsstil: Design min hage (sesong 3 og 4) (Love your garden, 2014)

Engelsk hageprogram med Alan Titchmarsh. Allan og teamet lager bra hager for bra folk.
Sendes: Hverdager kl 0700

TV2: Tid for hjem (episode 7 sesong 9)

Norsk program, et team ledet av Kjersti Berge lager om en liten rekkehushage.
Sendes: mandag kl 1100
Sikkert også å finne på Sumo.

TV2: Hagetid (2017)

Norsk hageprogram hvor et team pusser opp en liten hage.
Sendes: Fredag kl 0900
Kan sees på Sumo (krever abonnement)

NRK: Paradishager (2018)

Engelsk hageprogram i to episoder. Monty Don tar oss med på hagevandring i islamsk hagekultur. Spennende program som er nytt av året, og ble sendt i våres.
Sendes: Lørdag 1800, reprise søndag (natt til mandag) kl 0205.

VOX: Hageekspertene (Garden rescue 2016)

Britisk serie hvor hagedesignere konkurrerer om å komme opp med beste design for en hage, og så bygges det vinnende designet.
Sendes: mandag-torsdag ca kl 1200. Repriser på lørdag fra 1040

VOX: Hagehjelpen (2013)

Svensk serie hvor et team pusser opp en hage
Sendes: Starter opp (igjen) fredag kl 1200, går da trolig alle hverdager kl 1200

DR: Dage i haven (Trädgårdstider)

Svensk serie hvor vi følger et team av programleder, gartner og kokk mens de lager hage, og hygger seg i den.
Sendes: Hverdager med oppstart ca 1245-1310.
Kan sees på nett-tv kun i Danmark.

 

Stramt drivhus, avslappet hage og de koseligste folka

Juliana premium fra Tilboligen

Reklame: Tilboligen.no

Jeg føler meg så utrolig privilegert som får mulighet til å besøke alle disse drivhusene som en del av samarbeidet med Tilboligen! Det er rett og slett en fryd å møte drivhuseierene og se deres glede :)

For to uker siden var jeg hos Mona og Kyrre som bor i Holtet hageby i Oslo, i den reneste idyll. I fjor fikk de satt opp ett 13 m2 stort Juliana Premium med antrasitt-lakkede profiler og 3 mm herdet glass. Drivhuset står på en treplatting som er bygd direkte på fjell. Klikk her så føres du til Tilboligens nettbutikk hvor du kan lese mer Juliana Premium.

Gammel hage, nytt drivhus, passer supert sammen. Blir enda bedre når terrassen gråner.

Det var noe spesielt med denne hagen som er en forsiktig kultivert naturtomt i særdeles fallende terreng. Og det var noe spesielt med eierne som så tydelig var forelsket i hverandre, og i drivhuset sitt. Når jeg nå ser tilbake på dagen og skal skrive så husker jeg ikke riktig hva vi pratet om. Det var bare koselig, ledig og lett. Mine favorittfølelser i en hage :)

Mona og katten :)

Det er Mona som er drivkraften i parets hagedyrking. Når jeg spurte hva hun satt mest pris på med hage så var det hele pakka, men med mye vekt på å skape noe eget, se at det gror, koble seg på naturen. Mona jobber som innholdskonsulent og som yogainstruktør med eget firma Mowi. Med seg i hagen har hun Kyrre. Ha er danser, og jobber som utøvende danser, koreograf og som bevegelsescoach! Kyrre startet ikke ut med hageinteresse, men hadde stor glede av å bistå sin kone, og gradvis så har han selv fått sansen for hva hage kan gi til hverdagen.

– Hageglede og drivhusglede smitter, og jeg er superglad for at Mona først smittet Kyrre, og at de to så vil dele av sin hageglede med meg og dere :)

Mona og Kyrre
Drivhuset sitter flott i hagen, og med Premiums doble dører og minimale terskel kan du åpne opp og viske ut mellom ute og inne.

Jeg liker hager hvor natur og kultivering spiller på lag. For meg er det ufattelig inspirerende å se dette stramme drivhuset stå midt mellom myke fjellpartier, gamle trær og en herlig upretensiøs plen. Det funker! Ikke minst fordi det også er andre stramme element, med en terrasse, trapp og bed som kobler drivhuset til bolighuset.

Drivhuset er 13m2 stort. Størrelsen passer helt perfekt på plassen den er utdelt, og drivhuset oppleves romslig og hyggelig innvendig. Hvor stort drivhus man bør velge er helt avhengig av bruk (og lommebok), men når du kommer opp i 13-15 m2 blir det mye enklere å kombinere både dyrking og hagestue om du ønsker det.

Plass til litt av alt man måtte ønske :)

Drivhuset ble satt opp i fjor så dette er første sesong Mona dyrker i drivhus og hun har startet ut med tomater, agurk, paprika, chilli og diverse andre grønnsaker, og litt for pryd.

På sikt skal hun også ha inn en drueplante her. Mitt forslag til alle som ønsker druer i drivhuset er at disse plantes direkte i bakken utenfor og ledes inn. Det vil gi druen det beste av det beste ved at rankene og fruktene får glede av drivhusets varme, og røttene fordelene av å stå i bakken hvor frosten er mildere og det er mulig å finne vann selv :)

Det var så inspirerende å høre Mona snakke om glede hun hadde over å dyrke under glass, bla hvor mye raskere ting grodde nå! Men noen utfordringer opplever hun også naturligvis, det har jo vært ufattelig varmt her i Oslo i sommer og da kan det bli krevende å holde plantene jevnt med vann. Store plantekar forenkler dette, og dryppvanning. Det siste hadde Mona allerede tenkt på, de har sågar lagt inn vann i drivhuset, men ikke rukket å kjøpe dryppvanningsannlegg enda.

Pst: Tilboligen har to dryppvanningssystem. Ett for å koble på kran, og ett hvor du bare trenger ei tønne med vann!

Plassering av drivhus:
Det er lett å gå litt for fort frem når man skal plassere ett drivhus, finne en flat bit nærme terrassen og ikke tenke mer over det. Men, jeg oppfordrer deg til å virkelig se deg om i hagen. Hvor kan drivhuset settes slik at det både er praktisk, pent og har synergieffekt? Drivhus er en stor struktur, du kan bruke den til å forme rom, til å dele, til å inkludere, til å balansere, og til å friste.

Og ikke tro at arealet må være helt flatt. Du må uansett ha fundament for drivhuset og da kan du lett ta opp en meters høydefall. Bruk materialer/kasser/redskap for å lage en markør på drivhusets plassering og gå rundt å se på det fra ulike kanter til du har funnet drømmeplassen for drømmehuset.

I denne hagen kunne drivhuset blitt satt oppe ved huset og terrassen. Men i stedet satt Mona og Kyrre drivhuset midt i hagen, og ga drivhuset en plassering hvor det falt naturlig inn, og hvor drivhuset bidrar til at hagen føles større. Absolutt genialt :)

Du trekkes ned til drivhuset fra terrassen. Og når du er inne så har du den optimale følelsen av å være midt i hagen, i ditt eget lille beskyttede drømmehus. Og fordi drivhuset ligger i terrenget fremfor å settes ytterst på en høy mur så faller drivhuset pent og rolig inn.

Litt av grunnen til at dette drivhuset sitter så pent i hagen er jo at det er i glass. Da blir det lettere ett smykke hvor du kan se inn i og gjennom huset. Det, og det at du da kan bruke drivhuset som en vakker hagestue med god kontakt med hagen er jo hovedgrunnen til at mange velger glass. Men. Valget mellom polykarbonatplater og glass er ikke bare estetikk!  Glass er «penere», men polykarbonatplater er supert alternativ om du ønsker lengre dyrkningsesong, vil ha et drivhus som tåler litt ballspill eller om du har lyst til å skjerme deg for innsyn. Det har også den fordelen at platene bryter lyset litt så plantene beskyttes mot den sterkeste solen.

Har du lyst til å se hvordan dette drivhuset (Juliana Premium) ser ut en størrelse mindre med polykarbonatplater? Klikk her for å se Henriette sitt tilboligen-drivhus som jeg besøkte i april :)

Ble du inspirert? Fikk du lyst på drivhus, men usikker på hvilket og hvor og hvordan? Da anbefaler jeg bloggposten min om hvordan gjøre gode drivhusvalg! Les den her :)

Drivhus-tips: Hvordan velge drivhus

 

Denne bloggposten er en del av en serie bloggposter jeg skriver for Tilboligen om deres flotte drivhus. Tilboligen er en norsk aktør som har bredt utvalg av nydelige drivhus fra Juliana, i både metall og tre. Sjekk ut nettbutikken deres her!

Gillians struttende kjøkkenhage

Jeg var nylig på besøk hos min bror og svigerinne og tok en liten snartur innom kjøkkenhagen deres. Gill og Jens-Helges kjøkkenhagen er en grundig affære med seks store opphøyde bed, bærbusker og frukttrær er plantet direkte i bakken, bikube og drivhus, og to varianter av små dammer!

Egentlig hadde jeg ikke tenkt å lage blogginnlegg på dette, hadde ikke tid til så mange bilder, men, når jeg så bildene fikk jeg lyst til å dele det jeg hadde, så får jeg heller se om jeg kan dele mer senere :)

Skape gode klimatiske forhold for plantene!

Det blåser ganske mye i denne hagen da den på ene siden er helt åpen mot jorder og landskap. Grønnsaksplanter synes ikke det er videre stas med vind, så her gjorde Gill og Jens-Helge noe lurt, de har plantet en real tujahekk for å skjerme, og plassert bærbusker smart av samme grunn.

Når det blir lunere så blir det varmere, og totalt så gir det plantene overskudd til å produsere mer. Yey :)

Og ja, til dere som lurer, han fyren på bildet er en hegre, og broren til Flamingoen Frank som bor på balkongen min. Han er som dere ser en litt mer beskjeden fyr enn Frank, men med like mye sjarme!

Opphøyde bed

Opphøyde bed er og blir genialt. Plantene trives godt i opphøyde bed fordi de automatisk er godt drenert og det er lettere å holde jorden ikke-komprimert. Hageeiere trives med opphøyde bed fordi de slipper å bøye seg, og fordi det ser ordentlig ut. Og i tillegg er det enkelt å gjøre om slike opphøyde bed til drivbenker ved å legge på plastplater på toppen av noen av kassene på våren, gir drivhuseffekt.
Jeg lagde kjøkkenhage i pallekarmer i gamlehagen, les om det her.
– Og så var jeg nylig på besøk i en hage som nesten utelukkende var opphøyde bed (eier er rullestolbruker), se den posten her.

 

Bønnestativ

Dette er tidenes greieste bønnestativ! To armeringsmatter satt mot hverandre og bundet sammen i topp danner en perfekt tipi, hvor bønnene lett kan klatre og hvor Gill lett kan høste. Dette året er det plantet prydbønner/ runner bean av navnsorten ‘White Lady’.

Alle bønner er forresten super humlemat også, alltid et pluss når matplantene bidrar på flere plan!

Tilrettelegging for bier og andre insekt

Jens-Helge har drevet med birøkting siden han var tennåring, og har to riktig livlige kuber plassert i kjøkkenhagen. Der gjør de nytte for seg som pollinatorer, og som honningprodusenter.

I tillegg er det ikke mindre enn to dammer her. Å tilby insekter og småfugler ett sted å drikke er bra for mangfoldet, og mangfold er bra for hagen. Det er for så vidt en annen funksjon med de dammene også, de har gullfisker i seg som forsyner seg av all den fine myggen vi har i Fet.. hehe.

Det var noen glimt fra Gillian og Jens-Helges frodige kjøkkenhage. Vil du se mer fra denne hagen så kan du lese innlegget jeg har om å ha høner i hagen, alle de bildene er tatt i denne hagen.

Hvordan holde høner i hagen

Årets første georginer :)

Så er georginesesongen i gang!
Så deilig å se de første blomstene på georginene (dahlia), og alle humlene som flokket seg om enkelte av de :)

Dere som har fulgt meg i mange år veit jo at min mor hvert år legger mye arbeid i et 30 meter langt georginebed. Det ligger på østsiden av en av bygningene på gården, og har gode forhold for georginer da det er godt drenert, lunt og relativt bra med sol. (Georginer trenger godt med sol og varme skal de blomstre mye).

Foreløpig kun noen få blomster, men mye knopper, så om en par uker er det nok fullt flor. Og når de først er i gang holder plantene det gående helt til frost så fremt de blir vannet og visne blomster fjernes.

I år må det jo bli en knakende flott georginesesong, jeg gleder meg!

Har du lyst til å se hvor fint dette bedet kan bli? Klikk her :)

Mors 30 meter lange georginebed!

Sommar med Ernst på tv nå!

Sommar med Ernst for TV4

HeiHei! Så er endelig Sommar med Ernst i gang med ny sesong :)
Denne gangen skal vi til en nedlagt mølle, Kånstad kvern, fra 1858. En unik og merkelig bygning som jeg gleder meg til å se hva Ernst får ut av. Her er åttekantede rom, spennende detaljer og mye vann.

Det er premiere på Sommar med Ernst 12 juli, på svensk TV4. Dette er en ganske vanlig kanal og om du ikke allerede har den så sjekk om du kan velge til, feks hos Get er den del av gruppen med kanaler du kan velge mellom, uten å betale ekstra.

Gammelt bilde av Kånsta kvarn fra Digitalmuseum. lenke i bildet til kilde

Svensk Tv4: Sommar med Ernst (2018)

Svensk serie hvor vi følger Ernst Kirchsteiger mens han setter en gammel eiendom i stand. Erfaringsmessig så blir det snekring ute og inne, tekstiler og maling og pynt, mat, og ulike prosjekt med både uterom og inneplanter. Grønt er skjønt  når Ernst setter i gang :)
Sendes: Torsdag kl 20.00 og reprise søndag kl 1800
Kan sees på TV4 sin nett-tv, der ligger også alle de gamle sesongene. Kan sees gratis, men det er begrenset til å kun vises for Sverige, men dette kan nok omgås med en VPN server.

 

NRK: Hagen min (Sesong to, 2018)

NRK sin egen hageserie hvor vi er med rundt i ekte hager.
Sendes: Hverdager ca kl 0910 og i reprise kl 1620.
Kan sees på nett-tv :)

NRK: Hagekampen (Trädgårdskampen 2014)

Svensk serie hvor amatører konkurrerer om å være de flinkeste hagefolka
Sendes: «Ny» episode lørdag kl 0930 og søndag kl 1000
Kan sees på nrk nett-tv (etter sendetid)

TV2 Livsstil: Design min hage (sesong 3 og 4) (Love your garden, 2013, 2014)

Engelsk hageprogram med Alan Titchmarsh. Allan og teamet lager bra hager for bra folk. Serien starter opp mandag, men er sendt tidligere år også.
Sendes: Hverdager kl 0700

TV2: Tid for hjem (episode 5 sesong 9)

Norsk program, et team ledet av Kjersti Berge lager hage i ett nytt boligfelt.
Sendes: Onsdag kl 1100
Sikkert også å finne på Sumo.

TV2: Sommer med Ernst (Sommar med Ernst 2014 og 2015)

Svensk serie hvor Ernst Kirchsteiger hvert år fikser opp en eiendom. Både interiør, hage og mat. Veldig koselig serie.
Sendes: Hverdager kl 0500, og lørdag kl 0435.
Kan sees på Sumo (krever abonnement)

TV2: Hagetid (2017)

Norsk hageprogram hvor et team pusser opp en liten hage.
Sendes: Fredag kl 0900
Kan sees på Sumo (krever abonnement)

VOX: Hageekspertene (Garden rescue 2016)

Britisk serie hvor hagedesignere konkurrerer om å komme opp med beste design for en hage, og så bygges det vinnende designet.
Sendes: Hverdager ca kl 1200. Repriser på lørdag fra 1045

DR: Dage i haven (Trädgårdstider)

Svensk serie, beskrevet ovenfor :)
Sendes: Hverdager med oppstart ca 1245-1310.
Kan sees på nett-tv kun i Danmark.

Håper du satt pris på oversikten, del den gjerne med venner!

Martagonlilje – en romantisk bestemorshageblomst!

Martagonliljer er vakre, unike og en av mine favoritter. De kler spesielt godt en gammeldags romantisk hage, hvor de kan tyte opp fra bed med sine høye frie spir.

Barndomshagen min har mye martagonliljer. Noen i bedene, men der den virkelig trives er inni en stor syrinbeplantning. Der sår den seg selv og har laget en hemmelig liten blomsterskog. Du ser den nesten ikke utenfra, men når du så stikker hodet inn er det reneste alveland.

Kjappe fakta om martagonlilje:

  • Løkplante, kan så seg selv men det tar mange år før den er blomstringsklar
  • Superherdig! Takler H7, så denne går i praktisk talt alle norske hager
  • Kan stå i både sol og skygge, liker næringsrik og hummusrik jord.
  • Kan bli opp til 150 cm høy, om den er gammel og trives
  • Blomstrer midt sommer
  • Gammel kulturplante, har lang historie i norske hager
SumSum! humla liker også martagonliljer :)

Litt om navnet:

Martagonliljer sitt botaniske navn er Lilium martagon. Martagon er det tyrkiske navnet på turban, og blomsten fikk dette navnet på 1600 tallet. Skjønner jo godt det, blomstene kan godt se litt turbanaktige ut. På norsk ble altså dette til martagonlilje, men det finnes et annet norsk navn også: krølllilje (krøll-lilje). Også høyst forståelig navnsetting, kronbladene krøller seg jo virkelig bakover.

Ulike farger og navnsorter:

Det vanlige er martagonliljer i nyanser av rosa-lilla. Den er også relativt vanlig i hvit. Og for plantesamlere finnes det også masse spennende navnsorter av martagonliljer. Så du kan få de i orange og gul og ulike tegninger, mm. Jeg må si at jeg ikke er så fascinert av navnsortene, her er orginalen best, i mine øyne, men vi trenger da ikke alle å like det samme :)

Som du ser kan martagonliljer både formere og forville seg. Da bør de nok stå en plass hvor de får stå i fred, for det tar svært lang tid fra frø til plante. Dessverre er min erfaring at martagonliljer er vanskelige å flytte, så om du sår de for å ha i hagen bør de nok sås enten direkte der de skal gro, eller i potter.

Men kanskje du har andre erfaringer? Eller noe annet du ønsker å fortelle oss om martagonliljene i hagen din? Bruk kommentarfeltet her eller på Facebook, alltid gøy å høre fra dere, og jeg veit mange har martagonliljer i hagen, eller husker den fra besteforeldres hage :)

Selvvannende kasser for kirkegård og krukker!

Reklame for Hageglede.no

Korrekt vanning er gartnerens supertriks, for jevn tilgang på vann gir flere blomster og friske planter! Og det kan være strevsomt å få vannet nok, spesielt i krukker, i hyttehagen og på kirkegården.

Men det finnes en magisk løsning: selvvanningskasser! Selvvannende kasser vil si at kassen har ett vannlager som du fyller på, og så henter jorden ut det den trenger av fuktighet fra vannlageret. Dette er topp for plantene som får drømmeforhold, det er topp for vannforbruket fordi lite sløses vekk, og det er topp for deg fordi vanningsjobben blir mindre.

Jeg har løpende samarbeide med den norske nettbutikken Hageglede, og de har et flott utvalg av selvvannende løsninger både kasser til å grave ned i bakken, og tanker du setter i krukker og blomsterkasser.

I går gravde jeg ned selvvanningskasser på kirkegården, og i dag satt jeg en vanntank i en krukke. Så nå viser jeg deg hvordan det kan gjøres :)

Smart løsning gjør det enklere og hyggeligere å holde gravstedet pent :)

Om systemet:

Både vanntanken og nedgravingskassen er norskprodusert og godt gjennomtenkt. Det er laget slik at jorden selv kan trekke opp vannet, ingen løs veke som må skiftes med andre ord. Og ja, de har tenkt på at det i perioder kan regne mye, kassene har hull som kvitter seg med ekstravann så plantene ikke kan drukne heller. Kassene er frostsikre og kan stå ute året gjennom uten noe innsats fra din side.

Både nedgravingskassen og krukke-innsatsen har et «søkk» midt i. Her er det viktig at du fyller godt med jord, for denne jorden fungerer som veke og mater resten av kassen.
Så er det bare å helle på litervis med plantefavoritten vann

Du tilfører vann til kammeret via vannkanalen, og i tillegg vanner du litt direkte i beddet/krukken. Hvor ofte du må vanne avhenger jo av været og plantene, men jeg håper at mor nå kan kutte ned kirkegårdsvanningen fra to ganger i uken til to ganger i måneden.

 

 

Nedgravningskasse til gravsted og hagen:

En kasse, to deler

Er det ett sted du virkelig har glede av kasser med vannlager så er det på kirkegården. Nedgravningskassen er en dobbel kasse med vannlager i bunn, og en kasse med jord på toppen. Jeg gravde først et hull, satt kassene nedi, fylte opp med jord og vann, og plantet til. Det var litt jobb å grave det hullet, men ellers er dette knakende enkelt.

Tips: Legg jorden på en pressenning eller lignende mens du spar, så er det enklere å rydde opp etterpå.

Hageglede har fire størrelser av selvvanningskasser for nedgravning. Gravsteinen vår er særdeles lang (120cm) så jeg endte med å sette ned en liten og en stor kasse. For de fleste av dere vil en enkelt liten eller medium være korrekt størrelse.

Du finner alle Hagegledes nedgravingskasser her.

Kassen bør settes så dypt at plastkanten ligger i nivå med gressbakken, eller lavere. Da blir det enkelt å klippe rundt, og kassen står ikke i fare for å bli skadet. Dersom du har leirholdig grunn bør du grave litt dypere og ha grus i bunn og et stykke opp på sidene.

 

Vanntank i krukke:

Genialt produkt! Dette er rett og slett et vannlager som settes i bunn på en krukke, og så fordeles vann over tid. Konge for hageeier, konge for plantene :) Kan brukes til alle blomster, men spesielt planter som ikke liker å tørke, feks hortensia, ville sette stor pris på jevn tilgang på vann på denne måten. Åpen bar med moderat konsum i stedet for fylleslag med påfølgende tørke ;)

Denne vanntanken kan kjøpes her

Selvvanningstanken selges med ytre mål, sjekk indre mål på krukken din og finn en match.

Legg et lag med feks leka i bunn (slik at tanken ikke tetter drenshullet), gjerne en duk slik at jord ikke går i lekaen, sett plasttanken i krukken, tilpass lengden på vannrøret, fyll på med jord, og plant, og det var det.

Hvor bruke selvvanningskasser?

Alle steder du synes det blir strevsomt å vanne kan du vurdere selvvannende kasser! Mange bruker nedgravingskasser på kirkegården, men de er jo like godt egnet for et bed som lett tørker ut langs en husvegg eller feks på hytta. Eller kanskje du har en bestemor eller syk venn som gjerne skulle hatt blomster, men ikke lengre orker å vanne? Sett vanntanker i krukker og kasser så får hun/han blomstergledene tett på og så er det overkommelig for familie og venner å helle på vann når de er innom.

Om å handle hos Hageglede:

Fikk du lyst til å handle, men er litt usikker på nettbutikk-handling? Jeg veit at noen av dere lesere ikke er vant med å handle på nett så derfor vil jeg gjerne få påpeke at Hageglede er en norsk og seriøs aktør, eid av LOG, hvor det er både trygt og enkelt å handle. Og pst: om du handler for mer enn 1000 kr så er det gratis frakt!

Du finner Hageglede her

vanlig blomsterkrukke med vannlager
Denne krukken har en hemmelighet, og Frank veit det ;)

Forelsket i Flamingoen Frank :)

Flamingo som beveger seg i vinden

I våres flyttet Frank inn hos meg og jeg er veldig forelsket. Akkurat passe showy type som passer perfekt inn i utestue-delen av balkongen. Og basert på alle tilbakemeldingene jeg har fått de siste par månedene så er jeg slettes ikke eneste som synes Frank er fin :)

Det finnes mange fine flamingoer å få fatt i for hagene nå, (og enda flere riktig fryktelige… hehe). Det har vært en gryende trend noen år, som jeg tipper når peak til neste sommer. Noen elsker de, andre synes plastpynt er grusomt.

Jeg digger at folk putter akkurat det som gjør de glade i hagen og balkongen sin, enten det er en rosa plastfugl eller en metallfugl eller en keramikkfugl. Er ikke så nøye hva alle andre synes, lag en hage som gleder deg :D 

Frank er håndmalt og i pvc, og vokste opp i Florida. Min bror og svigerinne møtte han i en botanisk hage, og når de spurte om han ville være med til Norge og flytte inn hos meg så nikket han ivrig :)

Til daglig leker han værflamingo på balkongen, men når det blåser mye får han bo inne på stuen, og i dag fikk han lov å være veskeflamingo og bli med bort på malebutikken for å velge ut farger for krukkene… For nå skal her males så han føler seg enda litt mer hjemme, følg med utover uken!

Frøstjerna ‘Elin’, to meter høy blomstrende sky!

Noen planter får en ekstra plass i hjertet uten at jeg helt kan begrunne det. Elin er en slik :)

Elins fulle navn er Thalictrum ‘Elin’. Hun er en frøstjerne-hybrid, krysset frem fra Thalictrum rochebrunianum og Thalictrum flavum glaucum. Sjarmerende nok er Elin døpt opp etter moren til gartneren som krysset den frem, en svenske med navn Rune Bengtsson.

Kjappe fakta om ‘Elin’ Frøstjerne:

  • Pent bladverk som danner en relativt lav tue. Bladene er flikete og ligner på akeleie, og har en relativt mørk og litt blålig farge
  • Blomstenene står på lange stive stilker og kan bli opp til to og en halv meter høy. Blomsterknoppene er lilla, og springer ut i lyse gulhvite bustetroll-blomster
  • Blomstrer juli-august
  • Herdighet: Dette er en hybrid og jeg har ikke funnet god kilde på herdighet, men, tipper H5 eller mer.
  • Hun foretrekker næringsrik og fuktig (men drenert) jord
  • Kan vokse i både sol og halvskygge
Bladene, større enn på akeleiefrøstjerne (iallefall større enn på akeleiefrøstjerner jeg har hatt)

Hvorfor jeg elsker Elin:

Ja, det er det da… Ser du isolert på de ulike egenskapene så er kanskje ikke Elin så spesiell. Hun har ikke de vakreste blomstene av frøstjernene. De er flotte, men ikke fantastiske. Hun har pent bladverk, men ikke penere enn mange andre frøstjerner. Hun har mørke stilker, men det har også mange andre.

Nei, jeg tror at det som gjør at Elin tok plass i hjerterota er høyden. Hun rager over hodet mitt, også når hun sto i bed! Og så teller det jo at hun er veldig gjennomført, med mørke blader og mørk stilk og mørke knopper og de kule duskene.

Og så er jeg veldig sjarmert av at småfuglene elsket henne. Stakkars damen… På Nordstrand sto hun midt i utsikten, og det synes småfuglene var riktig praktisk. Elin bøyde seg litt, men fant seg i galskapen.. Noen år fikk hun jo støtte, men slettes ikke alle, og det gikk bra uansett. Nå hører det jo med til historien at jeg ikke gjødsler med nitrogenrik gjødsel, nitrogen er bra for mye, men blir det mye av det kan det bla gi svakere blomsterstilker.

Oppbinding. Jeg stikker ned en tynn pinne eller stålstag langs med stammen og binder inntill, bare sånn for sikkerhetsskyld

Jeg har hatt Elin i minst seks år, og det var helt selvfølgelig at hun skulle bli med på flyttelasset fra gamlehagen. Egentlig ikke en plante jeg ville anbefale andre å prioritere i en krukkehage, for det er ingen overveldende blomstring og hun liker ikke å tørke, men hun er helt riktig for meg, og nå er jeg spent på om småfuglene på Frogner faller for henne også :)

Pst: Har du sett helgens bloggpost fra balkongen? Elin er med midt i den store krukkegruppen :)

Sommerfine balkongen :)

40,475FansLik
25,327FølgereFølg

Nyeste poster

Juliana premium fra Tilboligen

Stramt drivhus, avslappet hage og de koseligste folka

Det nye stramme drivhuset skinner som en stjerne i den gamle romantiske og litt rufsete hagen. Drivhuset og hagen gjør hverandre vakrere!