Stikkelsebær, bedre enn du tror!

Bær altså!
Det er noe av det enkleste å dyrke, og gir så mye glede!

Stikkelsbær, Ribes uva-crispa, er kanskje ikke den første busken folk tenker på når de skal drømme om velsmakende hagegleder, men, da har du ikke smakt de søte sortene! For ja, det finnes masse ulike stikkelsbærsorter.

I denne bloggposten viser jeg deg hvordan du dyrker stikkelsbær, snakker om navnsorter, og gir oppskrifter :D

Hvordan dyrke stikkelsbær:

Stikkelsbær er igrunnen veldig grei å ha med å gjøre. Du får størst, flest og søtest bær om du planter busken din i full sol, og gir den gjødsel hver vår. De må vannes til de får etablert seg (altså minst ett år etter planting), og de må som alt annet få vann i tørkeperioder. Og utover det krever de fint lite.

De ulike navnsortene har noe ulik herdighet, men mange av de vanlige takler H6. (Her finner du ut hvilken herdighetssone hagen din har). Det vil si at svært mange kan dyrke stikkelsbær!

Det er lurt å beskjære stikkelsbær (og rips og solbær) årlig. Hvert år tar du ut de eldste grenene slik at ingen grener blir eldre enn fem år. Dermed har du alltid ny ferskt vekst, og friske velbærende grener. Når du beskjærer så klipper du av grenen helt inne ved basen, og du kan med fordel fjerner de nederste grenene uansett alder så den får luft rundt føttene. I følge “boka” skal stikkelsbær, rips og solbær beskjæres på våren. Men, jeg har vokst opp med at de beskjæres sensommers når buskene plukkes, og jeg har snakket med fagfolk som ikke ser noe problem med å gjøre det slik. Det viktigste er AT du beskjærer, ikke når.

Og ja. Du kan forme stikkelsbærbusken ganske drastisk! Starter du når den er ung så kan den stammes opp eller espaljeres mot et gjerde. Finfint om du vil ha stikkelsbær på en balkong eller i en mikrohage. Jeg har oppstammet stikkelsbærbusk, den ble kjøpt slik på Hageland Skajem tidligere i år.

Kan jeg dyrke stikkelsbær i krukke?
Ja. De trives naturligvis best i bakken, men har man ikke bed så er jo jeg av den oppfattning at du kan ha nesten hvasomhelst i krukke, om du passer på tre ting:
– Planten må være minst en herdighetssone tøffere enn hagen din (og takle vind).
– Planten må stå i en romslig krukke med god drenering.
– Og, du må gidde å vanne og gjødsle gjennom hele sesongen.

Navnsorter av stikkelsbær: 

Det finnes svært mange navnsorter av stikkelsbær. Med fargespill fra de nesten hvite via gule, grønne og over mot ulike toner av rosa og rød. Formen kan også variere, og mengde pels (hår). De har også ulik mengde torner på grenene.

Jeg har et eksemlar av ‘Hinnonmaki Rød’. Den har som dere kan se av bildene røde bær, som er riktig søte og fine på smak. Herdighet er H6, og den er melduggresistent.

Andre navnsorter som kan være mulig å skaffe i Norge er ‘Hinnonmaki Ketalinen’ (‘Hinnonmaki gul’), ‘Hönings Früheste’, ‘Invicta’, ‘Martlet’, ‘Mucurines’, ‘Pax’, ‘Scania’, ‘Tatjana’, ‘Whinham’s Industry’, ‘Whitesmith’ og ‘Xenia’.

Du finner beskrivelser av disse og andre stikkelsbærsorter hos:
Store norske leksikon
Sagaplant
Plantearven

Jostabær (solstikk)
Solbær, rips og stikkelsbær er i nær slekt. En kreativ gartner krysset engang solbær med stikkelsbær, og fikk hybriden jostabær (Ribes × nidigrolaria). Disse er ikke vanlige i salg lengre, men skal visst være gode på smak.

Sykdom og skadedyr:

Noen plages med at stikkelsbærbuskene får meldugg. Dette er heldigvis sortsavhengig. Så om du har en gammel busk som ofte blir angrepet av meldugg så ville jeg først ha prøvd å flytte den, og om busken er like plaget året etter så ville jeg ha kvittet meg med busken og kjøpt en av de nye navnsortene. Ja, så pragmatisk er jeg faktisk. Planter som ikke oppfører seg byttes ut, heller det enn å irriteres eller løpe rundt med remedier..!

Det er ikke bare vi mennesker som liker stikkelsbær, de kan også bli angrepet av skadedyr som vil spise på bladene dens. Mitt beste råd der er å spyle av alle larvene med vannslangen, og følge med ut sesongen og spyle om de skulle dukke opp igjen. Dersom angrepet skjer på høsten så må du ta høyde for at noen larver har greid komme til stadiet hvor de går i bakken for forpupping, så da må du følge med på våren også.

Oppskrifter:

Så skal det jo spises! Selv spiser jeg de bare rett av busken. Men, jeg har lett opp noen oppskrifter hvor stikkelsbær er sentral. Har du laget noe godt med stikkelsbær så del gjerne i kommentarfeltet!

Pst: Bruker du bærne til sylt og saft så kan det være en fordel at de ikke er helt modne (da blir syltetøyet stivere). Juster gjerne sukkermengde i oppskrift etter hvor søte bær du har og hva du foretrekker selv.

Pst2: Tips for å rense stikkelsbær er å fryse bærne, og så ha de i ett putevar ol og massere gjengen til du får skrubbet av hamsene. Aner ikke om det funker, men ser flere anbefaler.

Til sist ett tips som er så enkelt at det ikke er en oppskrift: Rens stikkelsbær, frys de, og bruk som isbiter i glass. Du kan faktisk også fryse de veldig lett og servere de som små mini-saftiser også, da er det best med bær som ikke har tykt skall.

Mmm, sommerglede!

 

Storfint besøk på balkongen :)

Jubelbrus, jeg har nå sommerfugler på balkongen :D

Humler har det vært i mengder her fra tidlig vår, men sommerfugl har jeg bare sett en gang. Så når jeg for en par uker siden kjøpte en sommerfuglbusk så var det mest for humlenes del, og fordi jeg synes den er pen. Jeg hadde ikke trua på at det fantes noen sommerfugler her å lokke opp.

Men, sommerfuglbuskens magi slo til og nå har jeg hatt en admiral innom flere ganger de siste dagene.
Juhu!

– Jeg har skrevet om de skjønne sommerfuglbusker her
– Og om den vakre admiralsommerfugler her

Min sommerfuglbusk er en ‘White Profusion’. Den har hvite blomster og en mer rett-opp vekst enn de fleste andre sommerfuglbusker. Skal overvintre ute (som alt annet), men er ikke helt herdig i krukke her i Oslo så den skal få stå under et midlertidig tak.

 

Mandsjurstripelønn, Acer tegmentosum

Vakker og spesiell. Denne stripelønnen har du ikke for bladene eller frøene selv om begge deler er flott. Nei, dette er et tre folk planter fordi den har utrolig pen bark!

Fakta om mandsjurstripelønn, Acer tegmentosum

  • Blader. Store pene rødlige bladknopper, som blir til grønne blader, som så blir vakkert gule på høsten. Relativt store blader (opp til 18 cm).
  • Frøneser: Frøene henger som neser i lange ranker. Dekorative
  • Bark: Vakker bark, som er grønn med lysere striper. Holder visst fargen (mønsteret) også når treet blir eldre.
  • Høyde: Opp til ti meter høy, og åtte meter bred.
  • Herdighet. H4-H5, tøffest i innlandsklima.
  • Voksekrav: Trives best i fuktig, men veldrenert jord. Og foretrekker litt vandrende skygge, men kan godt stå i full sol.

Kilde: Primært Trær i Norge og Europa

Opprinnelse og navn:
Mandsjurstripelønn, Acer tegmentosum er opprinnelig fra sørøstlig Russland, nordøstlige Kina og Korea.

Det er en av flere ulike arter med stripelønner. Norsk navn på Acer tegmentosum er i følge Torgeir Ulshagen (oversetter av Trær i Norge og Europa) mandsjurstripelønn, på engelsk kalles den East Asian stripe maple og Manchurian snakebark, på svensk brukes både manchurisk strimlönn og koreansk strimlönn, og på dansk kalles den kinesisk slangeskinds løn.

Nå er det sikkert noen som er begeistret og lurer på hvor de kan skaffe et slikt tre. Og da er mitt beste råd å ringe rundt til dine lokale hagesentere og spør! Spør gjerne hagefolk nær deg hvilken hagesentere i akseptabel avstand som satser på spennende utvalg av trær.

Jeg har ikke oversikt for hele landet, men jeg veit at Vegge gartneri utenfor Horten har pleid å ta den inn. Kom gjerne med tips i kommentarfeltet om du finner denne eller andre stripelønner andre steder :)

Dette praktesemplaret av mandsjurstripelønnen er fotografert hos Maria i Strandhuset, i Horten.
Som du ser av bildet så består treet av tre stammer som kommer opp fra samme punkt. Maria satt disse stammene i spenn når treet var ungt slik at stammene kom mer fra hverandre, og sto på rekke. Denne formingen gjør at treet blir ekstra vakkert. (Du kan se treet i spenn her).

 

Transformasjon av Marias lille terrasse (balkong)

For en par uker siden var jeg på besøk hos Maria (Strandhuset). Hun har en fantastisk hage, med en hel rekke ulike terrasser og balkonger. På vestsiden, ved inngangspartiet, er det en bred balkong/ opphøyet terrasse, og denne fikk jeg lov å dandere om på.

Alt jeg brukte var allerede innkjøpt. Maria hadde kjøpt og funnet frem en rekke ulike krukker med tanke på å bruke de her, og så hentet jeg inn en fra hagen for å få til høydevariasjonen jeg trengte. Plantene var også allerede skaffet, så alt jeg gjorde var å gjøre et utvalg av det jeg hadde og så kombinere det på en god måte.

Når jeg danderer terrasser og balkonger, (noe jeg pga helsa fortsatt ikke gjør på oppdrag), så begynner jeg alltid med å tenke ut hvordan stedet skal brukes:
1. Hvor blir det gangtrafikk?
2. Hvor vil du sitte?
3. Er det annen funksjon som bør dekkes, feks oppbevaring?

Sittemøbler er plassert optimalt, et trillebord er satt ved hagedøren for oppbevaring. Og jeg har ryddet vekk noen av alt som sto på terrassen så jeg fikk arbeidsrom.

Jeg plasserer først sittemøbler og oppbevaring der disse er mest hensiktsmessige, og så begynner jeg å se på krukkeplassering. Jeg starter vanligvis med å tenke ut hvor jeg vil ha de største plantene (trær/busker), det dikterer hvor de største krukkene bør stå, og så setter jeg til resten av krukkene.

Jeg setter alltid krukker i grupper. Det blir rett og slett finere når plantene står i klynger, gjerne i ulike høyder. Plasseringer og størrelser påvirkes av om det er noe som skal skjules, eller fremheves. Hos Maria er det et kastanjegjerde som avgrenser mot resten av hagen, og det å få se litt av de pene kastanjegjerndet og å kunne se gjennom det og videre ut i hagen er viktig! Krukkene skal ikke bli en mur.

Ja. Husk på tenke på meg og, jeg er også bruker!

Jeg tenker både på hvordan plantene/krukkegruppene oppleves ute på balkongen, gjennom vinduer, og fra utsiden av balkongen/terrassen. Det siste er ikke en prioritet i de fleste hager, men det kan være greit å ha i bakhodet.

Jeg legger litt ekstra vekt på å skape noen gode opplevelser i det du går ut på balkongen, rett og slett fordi førsteinntrykket setter stemningen!

Sittemøbler og oppbevaring var allerede plassert på sine optimale plasser når jeg kom. Eneste jeg trengte å gjøre var å plassere ut krukker og planter. Og jeg begynte med å bestemme hvordan det skulle se ut direkte utenfor terrassedøren.

Vurdering: Sette treet midt i døråpning, eller litt på siden? – Ved å dra det litt på siden så er treet godt synlig, uten å blokkere. Du ser først treet, og så ledes øyet videre.

Der satt jeg balkongens flotteste plante, treet Cercis canadensis.  Den ble valgt fordi det er høyt nok til å nytes innenfra, og fordi den er vakker og spesiell. (Jeg har et eksemplar av samme treet selv stående på balkongen her i Oslo, Mitt bor ute om vinteren, men Maria skal sette sitt inn i vinterhagen derfor er det ok med så liten krukke).

Waffel har kvalitetskontrolert, og godkjent :)

Så plasserte jeg ut krukker rundt dette treet, med vekt på variert utrykk i størrelser og høyder, og satt ut planter midlertidig.

Jeg tittet så på resten av balkongen, og plasserte ut krukker i to grupper. Ved porten sto det allerede tre like krukker, disse passet godt i størrelse og fikk stå, men jeg byttet ut innholdet i to av krukkene. Og, fordi jeg synes det var finest, bla for å skape luft, mellom canadensisgruppen og port-gruppen er det mellomrom. Da er de to separate greier, og det synes jeg ble finest akkurat her.

Legg merke til at treet i hjørnet og petunaien fremst bare står på toppen av krukken, midlertidig plassering er gull!

På andre siden av kanadensisen satt jeg en gruppe rundt en gigantisk krukke. Her ble det viktig å velge krukker som kunne konkurrere med den store krukken, en stor og mange små ser pussig ut, så jeg jaktet ned en mellomstor krukke i hagen og satt til den. Og fant ett lite tre og satt i den store.

Når jeg setter ut slik så pleier jeg å sette ut planter på prøve, men vente med å plante opp krukkene til jeg har dandert meg ferdig. Da har jeg mulighet for å justere rundt på plantene slik at helheten blir bra. Av og til oppdager man jo at de plantene man står igjen med til slutt slettes ikke passer sammen, og da kan det være fint å bytte med noe man satt ut tidligere. For eksempel.

Og så til slutt planter jeg opp, vanner krukkene, spyler gulvet og nyter :D
Ja, Maria gjorde mye av dette da, kroppen min er flinkest til å peke og nyte, ikke så flink til å bære og styre ;)

Slik møter hagen deg når du går ut balkongdøren!
sjokoladekosmos
Ceder
bråfin petunia
En liten oase, med rom også for det praktiske livet, med sitteplass og lagringsplass, og plass til nyanskaffelser i små potter som skal videre ut i hagen og som i mens trenger et synlig sted å stå så de får vann.

Koselig eller hva?
Snart skal dere få se den hageflekken rett fremfor her også, den har nemlig både genial struktur og fantastiske plantevalg, og jeg gleder meg til å vise dere for her er det mye inspirasjon å hente for dere med bed :)

 

Summende balkong, disse blomstene har køordning for tiden :)

Det er ikke bare jeg som trives på balkongen, her er også massevis av humler :)
Jeg har jo naturligvis valgt meg blomster som ikke bare er vakre for meg, men også nyttige for pollinatorene, for klart jeg vil ha besøk av små trinne frognerfruer (og frøkner)!

Pst: Kl ni i kveld (søndag) sender jeg direkte på Facebooksiden. Så, om du vil se mer av disse blomstene og alt det andre jeg koser meg med, så klikk deg inn på siden kl ni! Da kan du ikke bare se, men også delta gjennom kommentarfeltet. Håper å se deg! 

Sjokoladekosmos, Cosmos atrosanguineus.
Sommerblomst. Kan overvintres inne men det er krevende.
Sjokoladekosmos har mørkerøde/svarte blomster, som humlene gjerne spiser av. Dufter litt sjokolade, men det er nok mer for å glede meg enn humla ;)
I bakgrunnen ser du forresten pyntekorg, også en cosmos og minst like populær.

jeg har blogget om sjokoladekosmos før, les her.

Storstjerneskjerm, Astrantia major
Staude. H6-H7
Jeg kaller bare disse stjerneskjerm, men deres fulle norske navn er egentlig storstjerneskjerm. Dette er navnsorten ‘Roma’, og den har blomstret sammenhengende siden jeg kjøpte plantene i mai!

Stjerneskjerm er en staude, herdig til H7-H8 og det vil si at den er mer enn tøff nok til å overvintre i krukker her i Oslo. I teorien iallefall, ingen ting er jo garantert med planter.

Dette er en av mine absolutte favoritter, les mer om stjerneskjerm i denne bloggposten

Anisisop, Agastache foeniculum
Staude. H5
Anisisopen fortsetter sin jubeldans. For en staude! Den har vært hagens største atraksjon i lang tid, og ser ikke ut til å ville gi seg. Her er det alltid humler, selv når det regner :D

Jeg skrev om anisisopen tidligere i sommer, les mer om den her.

Sommerfuglbusk, Buddleja davidii, ‘White Profusion’
Busk. H3.
Det er jo ikke bare sommerfugler som elsker sommerfuglbusk, den er minst like populær blandt humler og bier og blomsterfluer. Heldigvis. For det er lite sommerfugl her oppe på balkongen dessverre. Men humlene er like glade de, mer mat til dem, for her står de virkelig i kø. Telte seks på ett blomsterhode her om dagen :)

Jeg har skrevet mer om sommerfuglbusken her.

Edderkoppblomst, Cleome hassleriana
Sommerblomst.
Dette er første gangen jeg har edderkoppblomst. Jeg har lenge hatt den på må-prøve-ut-lista, og den vil nok heretter være fast innslag hos meg. For for en blomst! Så lette fine blomster da, perfekt følgessvenn til ganske mye ulikt. Den ser litt utypisk ut på bildet, men humlene var notorisk vimsete på denne, så når jeg hadde bestemt meg for å ha med humler på alle bildene, så ble det da slik.

Det mer om edderkoppblomsten når vi er litt bedre kjent, jeg regner med at den vil blomstre utover høsten :)

Poppelrose, Lavatera thuringiaca,
Staude.
Poppelrose tilhører kattostfamilien, og er dermed i slekt med både moskuskattost, apotekerkattost, stokkrosene og hagepoppelrose. Dette er arter som ligner mye på hverandre og mange blander nok mange av de med hverandre.

Jeg må visst skrive mer om denne skjønnheten merker jeg, og slektningene dens!

Syrinhortensia ‘Pinky Winky’
Det er ikke alle hortensiaene som har draget, mange av de har vel fått foredlet vekk de gode nektar egenskapene, men akkurat ‘Pinky Winky’ ser jeg er populær blant humler og bier, og hadde jeg hatt sommerfugler her så hadde de garantert flokket seg om den.

En skikkelig flott hortensia er det, som er med fra gamlehagen. Den har ikke fått optimalt forhold her (eller i gamlehagen) så selve planten er ikke så mye å skryte av, men blomstre gjør den lell :)

Jeg har skrevet grundig om syrinhortensia her. Min favoritt blant hortensiaene!
Jeg tror dog at humlenes favoritt blant hortensiaene er klatrehortensiaen. Den har jeg visst ikke blogget om, det kommer, for jeg har arkivet proppfullt av bilder  og det er en trassig busk/klatrer som kan trives så mange steder :)

Vil du ha enda flere humlemagnet-tips til din hage? Klikk på stikkordet under der det står Humleplanter!

 

Mors 30 meter lange georginebed!

Jeg har vært en tur hos mine foreldre i dag, og fikk lyst til å dele mors fantastiske georginehekk med dere igjen!

Min mor elsker georginer, og hun elsker å glede andre. Så, da har hun like greit kombinert det to, og laget et spektakulært georginebed langs østveggen på ett av uthusene. Bedet ligger like ved veien, og gleder både oss som besøker gården, og alle andre som vandrer forbi :)

Georginer kalles også dahlia og er å regne som sommerblomster i Norge. De er egentlig flerårige, men da må man spa opp og lagre knollene inne, for knollene tåler ikke frost. Blomstrer fra ca juli og helt til frosten kommer. Fantastisk nå, og vil bli enda finere om været er godt :)

Jeg har blogget mye om georginer før, her er noen nøkkelposter:
* Hvordan lagre georgineknoller
* Hvordan plante georgineknoller

Det finnes vanvittig mange ulike varianter, i ulike høyder og ulike blomsterfarger og former. Her er bare en liten smakebit, du kan se mer georginer ved å klikke på stikkordet Georginer.

Georginer er fantastiske, men de er ikke for alle. De må ha en viss mengde sol og varme for å gi rik blomstring så jeg tror ikke disse vil prestere på friland i Nordland. Georginer må ha vann jevnlig men hater å stå våte, så de trives ikke i dårlig drenert jord, og de trives kun i krukker om man vanner flittig. Og så må du altså enten spa opp og ta vare på knollene, eller kjøpe nye hvert år.

I tillegg er de skikkelig sneglefavoritt…

Men, om du er fascinert så er det bare å prøve! Kjøp noen knoller neste vår, og se om du synes det er noe for deg og din hage :)

Eller frist naboen til å kjøpe noen, og til å plante de så de kan glede deg :D

 

Intervju med meg i denne ukens Allers :)

Denne uken smiler jeg til deg fra forsiden av Allers, og inni er det et tresiders intervju som en del av serien Kvinner som satser :)

Fokuset for intervjuet er nemlig at jeg gjennom bloggingen og det denne har brakt med seg får bruke min lille arbeidsevne på maksimalt vis. Innsatsen jeg legger ned i bloggen bidrar parallelt til både meningsfull hverdag og inntekt. Jeg har rett og slett satset med det jeg har, og skapt livskvalitet.

Jeg startet jo ikke bloggen for å lage meg en arbeidsplass. Men når jeg oppdaget at det var et potensiale for at bloggen kunne være mer enn hobby, så har jeg forsøkt å dyrke det, og det er veldig gøy at jeg som har reduserte helse også kan satse!

Jeg er jo litt stolt av at jeg får til såpass som jeg gjør med det jeg har av helseutfordringer. Men jeg synes det er viktig å få sagt at jeg ikke har gjort dette i ett vakum. Jeg har fått og får fortsatt helt essensiell hjelp. De første årene var satsningen mulig fordi min daværende ektemann Hallstein tok det meste av de pragmatiske hverdagsoppgavene. Det var et ønske fra hans side at min lille futt ikke skulle brukes opp på oppvask, jeg skulle også få spre vingene litt. Nå har jeg jo blitt bedre og er sjøldreven på husarbeidet, men får fortsatt hjelp av familien for skippertak, som feks å komme i orden med krukkene, eller samle inn skogsskatter for vinterens dekorasjonsarbeider.

Fra fotoseansen for artikkelen: Fotograf Sverre Jarild fotograferer at jeg fotograferer.. :)

Bloggingen startet ut med et behov for å dele hagegleden. Det er fortsatt hovedmotivasjonen, men i tillegg er det altså en arbeidsplass, en mulighet til å utvikle meg, en mulighet til å delta og bidra.

Målet fremover er å fortsette å levere godt innhold, men jeg må også jobbe målrettet med å finne måter å tjene penger. Jeg har gode lesertall, nå må jeg bare greie å overbevise annonsører om å bruke meg. Lykkes jeg ikke med det så må jeg skjære litt ned på bloggingen og bruke mer av innsatsen på å skrive bøker. Vi får se hva det blir, men jeg kommer til å fortsette å satse med det jeg har, og så lenge dere vil ta i mot så kommer jeg til å fortsette å dele av mine hagegleder!

 

Dyrk potet i krukke!

Dette var gøy folkens!
Poteter er en av de mange ting du kan dyrke på en balkong, eller på terrassen, eller i bed i hagen naturligvis. Det er enkelt, og det er godt :)

Jeg har i år dyrket mine aller første poteter, på balkongen. Kan ikke si det er nok for å bli sjølberget, hehe, men det var gøy og lettvint og noe jeg absolutt anbefaler om du liker å dyrke egen mat. Både for store og små!

Tips til hvordan dyrke poteter i beholder:

  1. Hva kan du dyrke i
  2. Settepoteter (mammapoteter)
  3. Hvordan plante
  4. Jord, vann, sol og næring
  5. Når sette og når høste?
Fra juni, potetkrukken helt fremst til høyre. Som du ser har den et pent bladverk som slettes ikke skjemmer en balkong :)

1. Hva skal man dyrke i?
Hvasomhelst. Men det er klart enklere å lykkes med planter om beholderen de dyrkes i er av en viss størrelse. Absolutt minimum ti liters bøtte, ellers blir du kokko av å holde den passe fuktig, helst større. Husk at beholderen må ha hull i bunn og drenering sånn at ekstra vann renner ut. Beholder kan være av hvilkensomhelst materiale, men det er ingen ide å plante i gjennomsiktig plast, da blir det sol på potetene og da blir de grønne og giftige. Et godt budgetttips er å kjøpe kraftige svarte bøtter på byggvarehus (murerbøtter), lage hull i de, og vips så har du masse billige og gode krukker som holder i mange år. Eller du kan plante i en krukke, plantekasse, jordsekk eller hvadunåennhar.

Potetpotter, har det noe for seg?
Det går ann å få kjøpt egne potetpotter. De er i plast og består av en ytterpotte og en innerpotte, og det er meningen at du skal kunne løfte innerpottet ut av ytterpotten og så høste ut noen poteter og la resten gro videre. Ideen er god, mange synes at poteter er best når de er helt ferske og på denne måten kan selv en liten husholdning ha blodferske poteter daglig om man vil. Jeg har i år dyrket i to slike potetpotter og ser ikke for meg at jeg kommer til å gjenta det. For det første synes jeg pottene var vel små så de tørket fort ut, for det andre så var det fiklete å dele  ytter fra inner for å få poteter ut av de. For det tredje så er jeg litt allergisk mot ensporede dingster… hehe. Jeg foretrekker å ha generelle ting jeg bruker til mye rart, fremfor å ha skapet fullt av spesialgreier..

Og slik ser altså potetpotten ut, (du får like godt resultat med vanlig potte) (og ja, jeg legger ut en liten presenning på gulvet når jeg søler med jord).

2. Potetmødre, aka settepoteter:
Potetene har en kul formeringsmetode og en knoll kan ganske raskt bli mange. Du setter en potet i bakken, så lager settepoteten en plante, og disse lager så et rotnett, og i dette rotnettet kommer det små babypoteter som så vokser seg store.

I teorien kan alle poteter lage potetbarn. Men, i Norge er det KUN lov å plante poteter som selges som settepoteter (eller poteter du selv har dyrket frem fra lovlige settepoteter). Dette er for å unngå spredning av sykdom. Respekter dette, selv om du bare skal ha potetene i en potte på en balkong. Det er en grunn for at vi har strengt lovverk på dette, og det gavner oss alle at potetbøndene kan fortsette å dyrke med lite sykdom og sprøytemiddel.

Settepoteter selges på vår og forsommer på Felleskjøpet og hagesentere.

3. Hvordan plante:
Begynn med å lirke frem potetspirene. Legg settepotetene i en eggekartong eller ett fat og la de ligge solrikt og varmt til de har fått tydelige spirer (groer), dette gjør at planten raskere kommer i vekst.

Så er det tid for å plante. Halvfyll krukken med jord, plant noen poteter (feks tre stk for en krukke på 30 cm diameter), og etterfyll med mer jord. Vann, og sett i sol.  Du kan gjerne “hyppe” poteter du dyrker i en krukke, det vil si at du har 5-10 cm jord over knollene, og fyller på med lag av 5-10 cm høyder når riset (bladene) er ti cm høye. Dette skal gi større avling, og gjør at du slipper å få ødelagt de øverste potetene av sol.

4. Jord, vann, sol og næring
Poteter er ikke kravstore. De vil trives godt i en krukke om du sørger for at den ikke tørker ut (men den skal ikke stå søkkvåt hele tiden heller). De kan gro i alle vanlige jordtyper, og trenger lite næring, tilsett litt ved planting så holder det nok. Blir størst avling om plantene står i full sol, men du får poteter også i halvskygge.

En potte plyndret, den andre skal få stå litt til i håp om å få de større :) Det er tidligpoteter dette, neste gang skal jeg sette begge deler!

5. Når plante og når høste poteter:

Hvor tidlig kan man plante:
Poteter skal ikke plantes ut før det er jevnt over fem gjerne åtte plussgrader, også på kalde netter. Men, om du dyrker i potter så kan du jo jukse og løfte pottene dine inn om det blir kalde perioder.

Hvor sent kan man plante:
Tommelfingerregelen sier at man skal ha plantet seg ferdig med poteter innen St.Hans for å få god avling, men jeg tenker at det går jo ann å prøve senere om man bor i milde soner og er innstillt på små poteter ;)

Når høste:
Du kan i grunnen høste så tidlig som du vil,  men jo lengre du venter, jo flere og større poteter får du. Det finnes mange navnsorter av potet, noen er tidligpoteter og disse høstes gjerne mens riset fortsatt er grønt, mens de sene kan med fordel vente til potetriset har visnet ned, for å få maksimal størrelse på avlingen.

GØY!
Ja, poteter er gøy! Å dyrke frem poteter er rett og slett en morsom prosess som jeg har latt meg begeistre over, og som jeg er ganske sikker på at barn vil digge. Det er jo noe med at du først kan se det blir groer, at det så ganske raskt blir blader over bakken, og så vet man altså at det skjer noe mystisk og magisk under jorda. Man må vente, lure, og til slutt avsløre.
– Og så spise :D

Dine erfaringer?
Dette er som sagt min første sesong som potetgroer. Jeg har lært mye av flinke folk, men det er som alltid plass til mer kunnskap. Så har du erfaringer med å dyrke poteter i krukke eller bakken så håper jeg du vil bidra i kommentarfeltet her eller på facebooksiden, og med det gjøre artikkelen bedre :)

–  pst, det trenger ikke være stor kunnskap du deler, har du lyst til å si at du også synes det er gøy å dyrke poteter så vil jeg og leserne gjerne høre det og!

 

Vierhortensia: ‘Annabelle’ mf. Villig, tøff og vakker!

Det finnes mange ulike arter av hortensia. Min favoritt er syrinhortensia  som akkurat nå blomstrer som en tulling her på balkongen. Men jeg vil også anbefale vierhortensia, Hydrangea arborescens.

Både syrinhortensia og vierhortensia er herdige til H5 og blomstrer på årets gren. Dette gjør at det er mye enklere å lykkes med de enn med hagehortensia, som dessverre er vanligere.

Men det er ikke vanskelig å få fatt i vierhortensia, vanligst er navnsorten ‘Annabelle’. Mer om navnsorter nederst, først litt fakta og stell:

Navnsorten ‘Annabelle’

Fakta om vierhortensia:

  • Herdighet: H5. Det vil si at den kan gå i store deler av landet. Les her om herdighetssoner og finn ut hvilken du har.
  • Høyden varierer på navnsort, trivsel og hvordan du beskjærer, men kan bli opp til 1,5 meter høy og like bred. De jeg har sett har vært betydelig lavere.
  • Masse små blomster samlet i baller. Størrelsen på ballen vil variere ut fra navnsort, og hvor mye vann og næring planten får.
  • Blomstene er hvite eller rosa, avhengig av navnsort. Finnes ikke blå vierhortensia
  • Lang blomstring, og når den har blomstret av så er de tørkede blomsterhodene dekorative i bedet lenge utover høst og vinter.
  • Navn: Botansisk navn: Hydrangea arborescens. Svensk navn: Vidjehortensia. Dansk navn: Træagtig Hortensia.
Navnsorten ‘Pink Annabelle’

Stell av vierhortensia:

  • Eventuell beskjæring gjøres på våren. Det vanligste er vel å klippe helt ned til bakken, men noen bare beskjærer toppen. Det gir litt ulike utrykk. Dette vil ikke minst avhenge av hvor mye den fryser tilbake hos deg
  • Får rotskudd. Men jeg har ikke hørt noen klage over det, så det er tydeligvis ikke plagsomt mye.
  • Jord: Vierhortensia er lite kravstor. Den kan godt stå i sur jord men det er ikke ett krav. Den kan stå i både godt drenert og våt jord, men ikke tung jord og vinterfukt (så sandjord går bra, tung leirjord ikke så bra). Og, den liker ikke å tørke.
  • Sol: Full sol eller halvskygge
  • Støtte: Blomsterhodene kan bli så store og tunge at grenene ikke greier å holde seg oppe, spesielt utsatt i regn. Du kan vurdere å understøtte med diverse stativ, eller plante mange sammen så de støtter hverandre.

Kan vierhortensia stå i krukke?
Hehe, jeg veit dere kommer til å spørre så la meg bare svare med en gang. Jeg skal ikke være bombastisk her det har jeg ikke nok kunnskap til, men ja, med rett stell så vil jeg tro det går fint å ha vierhortensia i krukke. Det betyr at du må ha romslig krukke og  bo minst en herdighetssone mildere enn maks (altså H4 eller lavere). Og at du må være flittig med å vanne så den slipper å tørke.

Noen navnsorter:

  • ‘Annabelle’: Hvite blomster
  • Incrediball (‘Abetwo’). Hvite blomster, ekstra store blomsterhoder
  • ‘Pink Annabelle’: Rosa blomster, starter ut en klar rosafarge og falmer så gradvis. Trolig samme kultivar som har trademarknavn Invincibelle Spirit

Har du erfaring med vierhortensia? Eller kanskje er det andre hortensiaer som ligger hjertet ditt nærmest? Bruk kommentarfeltet og del erfaringer!

 

Russetreff for tennåringsstær

Klart fugler også har en tennåringfase!
Bøller litt, bråker litt, får ny kropp, får kjeft av foreldrene, kanskje danner de vennskap og ganske og sikkert flørter de litt :)

Jeg er veldig glad i stær. De trives i store flokker og det er derfor ikke uvanlig å se mange på en gang, spesielt ikke nå på sensommer-høst. Denne gjengen satt nå ganske velloppdragent og småpratet med hverandre, men jeg er sikker på at de etterpå stakk på bærslang i en hage ;)

Voksen stær
Ung (juvenil) stær i overgang til å få voksen fjærdrakt

Det er ikke alltid så enkelt nå på sommeren å kjenne igjen fuglene. For ikke nok med at du må holde styr på at noen fugler har stor forskjell på drakt mellom hunner og hanner, barna kan også avvike meget fra foreldrenes drakt. Og så, når du har lært deg hann, hun og juvenil, da må du jammen også greie å ta høyde for at barna på ett tidspunkt skal bli voksne…

Denne flokken med stær er midt mellom barn og voksen. De har foreløpig mest av barnas brungrå fjær, men noen prikkefjær sniker seg inn.

Sånn synes jeg er litt kult å oppdage, og gir opplevelsen av den skjønne skvatrende flokken en ekstra dimensjon :)