Ha!
Den som leter den finner…
Jeg hvet ikke hvorfor, men Blodbeger har blitt en skikkelig darling for meg. Det er en av de plantene jeg har gledet meg mest til å så, og som jeg gleder meg vilt til å drive frem og ha i blomst. Jeg fikk sans for den i fjor hvor jeg fikk noen småplanter av en hagevenn, og har vært helt sikker på at den skulle være med videre. Bildet viser fjorårets plante, som nok ikke likte været serlig godt, så et prakteksemplar ble den aldri desverre (og bildet er blasst). Men i år er ett nytt år 😀
Blodbeger er en plante som klatrer eller henger like pent, den har rosa klokker med en mørk lilla trompet inne i. Trompeten er selve blomsten og den faller av, mens de rosa blir hengende på en stund som beskyttelse for frøkapselen.
Som sagt, når jeg i går kom inn døren var det blodbegersådden som sto på programmet, og jeg ble litt skuffet, men ikke overrasket når det ikke var noe å se nede mellom all perliten. Litt senere på kvelden får jeg en ide om at jeg skal sjekke en gang til, og etter nøøøye granskning under sterkt lys (lupe har jeg ikke…) så fant jeg en bitteliten grønn flekk!
jippi
Kvelden var reddet, og bare gode drømmer den natten 😀 Den lille har i dag allerede foldet ut sine små frøblader, og venter nå bare på alle brødrene sine…
Hipp hurra for dei nye spirane våre!
Her i Bergen er det snøklokker i gryande bløming. Kva sort, veit eg ikkje. Men påskeliljene har også begynt å spire så vidt i hagen. Det var litt tidleg, synes eg.
Håper dei ikkje bukker under for all snøen som kjem til å komme dalande i februar:)
Ønske-pønske-tenking.
[…] kommet så langt som dette alle sammen da, men de vokser så fint at det er en fryd å se 😀 I god blodbegerstil har det nå også begynt å komme lange utstikkere… (Til de uten erfaring med denne, det er […]