Og vinneren av Frøken Snitt 2010 ble:

Frøken Erta Berta fra Livet i Fattighuset!
På delt andreplass kom Frøken Barndomsminne fra Hespe og Frøken Makeløs fra Tusenfryd.
Fulgt av Frøken Pryd fra Grys bildeblogg og Brennende kjærlighet fra Hagen på Saga.

Hurra hurra både for vinner og de andre i finalerunden, og tusen takk til alle for at dere har bidratt med stemmer og kandidater!

Du kan se alle kandidater i presentasjonsposten, og her ser du finalegruppen. Resultatene for de to avstemningsrundene er nå offentliggjort. (kan ta noen minutter før resultatene synes)

Jeg har fått den skjønne frøken og hennes matmor Marie i tale:
Først frøkenen, selvsagt:
* Gratulerer med seieren Frøken Erta Berta, hva føler du nå?
Takk, takk, dette var langt mer enn jeg hadde håpet på. Det var sterk konkurranse, for det er tydeligvis veldig i vinden med rosalilla nyanser blant oss frøkner om dagen. Jeg er utrolig stolt over at jeg likevel klarte å strekke meg opp i teten.

* Hvordan skal seieren feires?
Jeg tror jeg skal feire seieren med å erte alle hage-venninnene mine som ikke engang fikk delta i konkurransen. Erta Berta, lissom!

* Hva er dine ambisjoner som nybakt miss?
Seieren og min splitter nye frøkentittel kan jeg jo bruke til å jobbe mot mobbing, kanskje. Det er vel en edel og viktig sak. Nei til mobbing, ja til erting …

* Hva mener du er dine sterkeste kvaliteter eller grunnen til at du vant denne konkurransen?
Mine sterkeste kvaliteter ligger nok i form og farge. Jeg synes jo selv at vi erteblomster ser usedvanlig vevre og elegante ut, med lukkede og åpne kronblader om hverandre. De trekantede stilkene med krøllete gripeklør skaper en stram struktur og stil som står i kontrast til de fargerike blomsterhodene. At jeg dufter helt fantastisk er jo noe alle vet, men som ikke mange får nyte godt av på et bilde. At jeg ble sådd fryktelig tidlig, og dermed sto i blomst noen uker før mine medsøstre i det ganske land, kan vel kanskje også ha gitt meg et forsprang i kampen om seieren 🙂

* Hva har skjedd med deg og eller resten av familien siden din presentasjon?
Siden vi ble hentet inn i stua, fotografert og sendt til Moseplassen, har det meste gått i frø, egentlig. En halvannen meten høy avblomstret ertetipi venter nå på å bli klippet ned. Frøene skal inn til tørk, før de skal i jorden igjen neste vår. I mens har vi nå nye lukterteplanter på gang i kjøkkenhagen, side om side med mine søte kusiner frøknene SukkerErta, og en festlig fetter vi kaller Bønna.

Og så Marie:-)
* Hvorfor valgte du ut akkurat frk Erta Berta til å representere bloggen din?
Da jeg vokste opp var min mormors hage alltid helt full av fargerike og luktsterke erteblomster. Nå bor mormor i en leilighet med blomstrende balkong, men uten erteblomster. Dermed følte jeg ansvaret tynget, og har for aller første gang sådd barndomsminneblomst nummer én. Jeg ble litt ivrig, og sådde inne supertidlig. Dermed hadde vi erteblomster lenge før alle andre, og etter råd fra Finn Schjøll har jeg klippet og klippet for at planten ikke skal frø seg så raskt. Vi hadde dermed mange små duftende buketter i vinduskarmen, og de vakre og enkle formene nærmest ropte etter å bli fotografert. Frøken Erta Berta kommer til å bli fast følge i hagen i Fattighuset, og siden det var noe av det aller første som blomstret i hagen her på mange år, ble det ekstra viktig at hun fikk representere oss.

* Vil du si litt kort om deg og bloggen,
Bloggen «Livet i Fattighuset» er litt over to år gammel. Den begynte som et dokumentasjonsprosjekt for restaureringen av vårt snart 250 år gamle hus, som ligger midt i Holmestrand sentrum (Vestfold). Vi kjøpte det for 1 krone i 2005, etter at det ble fredet og kommunen ikke hadde penger til å sette det i stand. Huset ble bygget i 1762 som fattighus for byens trengende, og har vært fattighus, sykehus og siden bolig for rusmisbrukere helt fram til 2004. Vi jobbet med huset i fire år før vi kunne flytte inn, og det er først i år vi har fått litt skikk på hagen. Hagen er et helt eget prosjekt, og bloggen har utviklet seg fra å handle bare om restaurering og lokalhistorie til å handle MYE om hagen som vokser fram rundt huset. Vi som eier hagen og huset er egentlig en arkeolog og en kulturformidler. Men i dag er jeg kulturredaktør i Tønsbergs Blad, mens mannen min jobber med byutvikling i Drammens-regionen. Det lar seg godt kombinere med redding av kulturminner og blogging om det samme.

* Hva er din hagefilosofi, hagepreferanser, blomsterpreferanser eller lignende?
Hagefilosofi, ja … Hagen vår er nok ikke mer enn 100 kvadratmeter, men virker ganske stor, siden den ligger midt i byen. Her i sentrum er de fleste hageflekkene veldig små. Vi har prøvd å lage noen rom i hagen, og har dermed anlagt en kjøkkenhage i opphøyde bed (pallelemmer). Rundt bedene er det lagt gatestein og grus. Derfra går det en hellelagt gang gjennom gresset til en steinlagt kaffeplass med innebygget hortensiabed og til en fullstendig uferdig kaffeplass bak en levegg. Den skal steinlegges når vi vinner i Lotto, og kommer til å bli en ekte urban bakhage med krukker og klatreplanter. Filosofien ligger vel i det enkle. Få plantesorter: Eføy, buksbom og hortensia får god plass, mens vi krydrer med sommerblomster og en bugnende kjøkkenhagen. Vi prioriterer plass til det som kan spises, og har fått plass til tre bærbusker, et aprikostre, bringebær og en hel bråta urter og grønnsaker. Jeg tror fortsatt hagen oppleves som ryddig og enkel og det liker jeg godt.

* Hva med konkurransetemaet (snitt/buketter/dekorasjoner) er det som fanger og interesserer deg?
Snittede blomster er noe av den aller enkleste luksusen som finnes. Om vinteren må de kjøpes, men hele våren, sommeren og høsten plukker jeg som gal. Dette går i første rekke ut over min 85 år gamle mormor, som overøses av lekre varianter, store og små buketter. Nesene her i huset tåler nemlig ikke alt som vokser i grøftekanten. Jeg har alltid plukket, og tror det må være genetisk. Plukkeplukkeplukke – snittblomster kan varieres til det uendelige. Fra en enkelt pion til et hav av prestekraver. Moseplassen har mange morsomme fototemaer, men dette var midt i blinken!