Blodbøk, og annen bøk

Rart hvordan noen planter blir vanlige i visse regioner. Det har naturligvis sammenheng med klima, men viktigst er nok utvalg på gartneri og smitteefekt (man ser andre har et fint tre, og blir inspirert). Ørsta, Volda og distriktene rundt har feks en sterk tilstedeværelse av digre blodbøk. I villahager og på gårdstun står disse majestetene, med sin vakre dype rødfarge.

Bøk er et morsomt tre for den lager selv en hel rekke ulike varianter. Oppigjennom har de beste av disse formene blitt tatt vare på og kultivert opp, og dermed så har vi bøk som har blader som er mørkerøde, gule, hvitvariegert, rødvariegert, flikete, runde osv. Vokseform varierer også, du finner søyleform, rund og hengende, samt ulike høyder . .

Herdighet på bøk er noe ulik på ulike navnsorter, men de fleste er merket H4. Vanlig bøk kan tåle H5 ved kyst.

Bøk med mørkerøde blader kalles blodbøk, og det finnes flere ulike navnsorter i handel. De nye skuddene på blodbøk er lyserøde. Dersom bladene får rikelig med sol så blir de mørke røde, nesten mot sort, om de står i skyggen så blir de grønnere. Vanlig blodbøk blir høyt vokser relativt raskt, og danner en tett krone som slipper lite lys gjennom så det er vel ikke egentlig et godt valg for små villahager. (Treet på bildet er 80 år om jeg husker rett).

Andre trær med mørkerøde blader:
Blodlønn, diverse japanske lønn, blodbjørk, blodhassel, blodpil, rød hengebøk, prydeple,
Tips i kommentarfelt: Blodplomme, rød vrihassel, rødt hjertetre,

Kilde: Trær i Norge og Europa

Hei og velkommen til Moseplassen! Her deler jeg, Anne Holter-Hovind, hagetips, inspirasjon og ikke minst hageglede. Bli med meg ut i hager og balkonger, og fyll hverdagen med sprudlende opplevelser :) Følg meg gjerne på Instagram for jevne hagedrypp.

11 KOMMENTARER

  1. Jeg plantet en blodbøk der vi bodde før og den hagen var ikke stor…..
    Her har vi 2 mål så kanskje jeg skulle plante en her. De er så vakre.

  2. Blodbøk er skikkeleg flott! Skulle gjerne hatt ein stor hage med plass til eit stort eksemplar;-)
    Men eg har då fått plass til eit søyle eksemplar:-D

  3. Min oldermor plantet en blodbøk til ære for sitt første olderbarn (meg), og nå er treet kjempestort. Litt artig å tenke på at det er «mitt».

  4. Trærne er fantasktiske – og selv skulle jeg gjerne hatt et, men jeg orker ikke ennå et tre som dør. Jeg har en rød vrihassel, og den fryser ned hvert år av det som ikke ligger under snøen. Takk for titten! Det er gøy å se hvordan planter gjentar seg geografisk. Vi ses!

  5. Nydelig med røde trær. Jeg har en Japanlønn, men ønsker meg også et Hjerte-tre som jeg hadde i den forrige hagen min. Det har rødlilla hjerteformede blader om våren og er aldeles nydelig.Om sommeren er bladene mørkegrønne og til høsten blir de knall orange. Gøy med med trær 🙂

  6. søker info om frukten eller nøtten fra blodbøk. Har hatt et stort tre men aldri sett en nøtt…? Vanlig bøk har da nøtter…? Er det han og hun trær?

  7. Hei Tone, Bøketrærne danner ikke nøtter før de er ganske gamle, minst 40 år, så det kan jo være treet ditt ikke er gammelt nok. Treet har både hann og hunn «organer» på samme tre, så det er ikke der problemet ligger.

  8. Har en flott Blodbøk i hagen (bor i Danmark). Treet er ca 120 år gammelt og det gir masse frø. Har samlet frø fra i fjor høst. Har plantet dem etter beste evne (ca 1 mnd siden). Er det håp om å få frøene til å spire.

  9. […] Svært lite informasjon å finne om den, men BlueBell skriver følgende: Kan bli opp til tre meter høy og nesten like bred, vokser sakte. Den foretrekker full sol og godt drenert og næringsrik jord. De har også lagt ut noen bilder av treet i full størrelse. Jeg veit ikke hvilken herdighet man kan regne med at treet har, men vanlig bøk er herdig til H4/H5 og det er lite sannsynlig at denne kultivaren tåler mer enn det. (Interessert i bøk? Jeg har skrevet om vanlig blodbøk før). […]

LEGG IGJEN ET SVAR

Vennligst skriv inn din kommentar!
Vennligst skriv inn navnet ditt her