Mykorrhiza. Supersoppen som hjelper planter vokse fortere og bli sterkere

I god naturlig jord finnes det et yrende liv. De fleste av organismene er «snille» og hjelper direkte og indirekte plantene vi dyrker, og en av disse snille vennene er en gruppe sopparter som inngår et samarbeide (symbiose) med plantene. Denne symbiosen kalles mykorrhiza (sopprot), og det er altså det dagens bloggpost handler om. For enkelthetsskyld så omtaler jeg av og til soppen som mykorrhiza, selv om det altså er symbiosen soppen danner som heter mykorrhiza

Mykorrhiza finnes naturlig i levende jord, men i enkelte tilfeller kan det være smart å tilsette ekstra.
Jeg forklarer hva mykorrhiza er, og når og hvordan tilsette, samt hvor kjøpe.

.
Hvordan fungerer mykorrhiza:
Soppene som danner mykorrhiza ligger i naturlig jord og venter på røtter den kan samarbeide med. En andel av den våkner opp på våren og da vokser den noen cm med føletråder for å lete etter passende røtter. Om den finner røtter så fester den seg til disse og prosessen er i gang. Dersom den ikke finner røtter så dør omlag halvparten av soppsporene fordi de har brukt opp opplagsnæringen sin, og resten går tilbake til dvale for å vente på bedre tider.

Når soppen finner en passende rot så inngår den en bytteavtale med planten. Planten får næringsstoffer fra soppen, som danner et meget effektivt rotnett (planten får en absorpsjonsoverflate på røtter som er 10-100 ganger større). Soppen får tilbake sukker fra planten som denne lager via fotosyntese. Samarbeidet er til fordel for begge parter, mykorrhizadannende sopp er ikke skadelig.

Det finnes en rekke ulike typer mykorrhizadannende sopper. Noen av soppene vil samarbeide med mange planter, mens andre er mer spesialisert. Derfor får du kjøpt noen ulike produkt.

.
Fordeler ved å ha mykorrhiza:
1. Bedre opptak av næringsstoffer. (Fosfor, kalium, nitrogen og mikronæring)
2. Tåler tørke bedre.
3. Planten kan bli «sunnere» og derfor motstå insektangrep og sykdom bedre.
Obs: mykorrhiza er langtidsperspektiv. Du gjør planten i stand til å greie seg selv. Dette er bra både for deg og for hagen!

.
Mykorrhiza finnes naturlig i levende jord, så hvorfor kjøpe for å tilsette?
Soppen finnes i lite eller ingen grad i produsert jord. Er jorden sterilisert, eller den organiske delen primært er torv eller kompost så har jorden ikke mykorrhizadannende sopper. Slik sopp vil etter hvert naturlig komme til jorden via vind, dyr og jord som flyttes, men det vil kunne ta tid.

Det kan være jorden har soppen, men at den av ulike grunner er i dvale eller at det er lite av den. F.eks kan dette skje ved planting om sommeren, i jord som har ligget lenge brakk, som er sterkt bearbeidet (fresing), om man har sprøytet med soppmidler, eller om man bruker jord som ikke har blitt brukt til den type plante tidligere (noen planter har spesifikke krav på hvilken sopp de vil leke med).

.
Hvordan tilsette:
Når soppen våkner opp så vokser den kun noen cm. Dersom den ikke finner røtter å feste seg på så går den i dvale, det er derfor viktig at du får soppen så nær røttene som mulig.

Best effekt får du ved å strø soppen rett på røttene når du planter. Du kan også tilsette soppen til eksisterende planter, men da må du grave deg ned til røttene, du kan ikke bare strø det ut på bakken. Du borer da 4-6 hull rundt planten, ca 30 cm fra stammen, og tilsetter pulveret direkte i hullet og vanner etterpå.

.
Når tilsette:
1. Om jorden har lite mykorrhiza i utgangspunktet (Om du har kjøpt ny jord, om du har sterkt bearbeidet jord (freset), eller jord som har ligget brakk lenge).
2. Om du planter kjøpte planter på tider av året når soppen ikke er aktiv, dvs, alle andre tider enn på våren. (Du gir planten et forsprang fremfor at den må vente helt til våren med å få mykorrhizarøtter.)
3. Om du planter planter som krever en mykorrhizasopp som ikke allerede eksisterer i jorden. (F.eks barplanter i et bed du aldri har hatt barplanter i).

.
Når er det liten vits i å tilsette mykorrhiza:
1. Dersom du flytter en plante fra et veletablert bed til et annet så har den trolig mykorrhiza allerede.
2. Dersom du planter i etablert jord på våren så er det allerede sopp i aktivitet i bakken.
3. Mykorrhiza vokser dårlig i ren torv, så om du sår eller stikler i sekkejord av torv så kan du heller vente til du skal plante plantene ut i bed med å tilsette soppen, da får du mer futt for pengene.
– Du kan ikke gi plantene for mye mykorrihza.

.
Annet:
Mykorrhiza overlever best om den får være i fred, så om du har et bed med ettårige (feks salat og tomat) hvor det har dannet seg mykorrhiza så er det bedre å la jorden ligge urørt frem til våren, og så plante/så nytt ganske raskt etter at jorden er bearbeidet. (Da trenger du altså ikke tilsette mer av soppen fordi den allerede er i jorden).

Mykorrhiza vokser ikke så godt i jord som gjødsles med kunstgjødsel og andre gjødseltyper med raskt tilgjengelig fosfor, bruk heller organisk gjødsel. (Feks kumøkk og kompost, eller gjødselproduktet Conavit). Grunnen til at det er dårlig effekt av å bruke kunstgjødsel og mykorrhiza sammen er fordi kunstgjødsla har mye raskt tilgjengelig fosfor (P) som gjør soppen overflødig så røttene stenger soppen ute. Når kunstgjødsla er vasket ut vil planten igjen bli mottakelig for å danne symbiose. Og om du lurer; det er i det store og hele mye bedre med en langtidsvirkende måte å ta opp næring, enn at planten får mat i skippertak slik en får av kunstgjødsel.

Mykorrhiza og økologisk dyrkning går hånd i hånd.

.
Hvor handle:
Du kan få kjøpt mykorrhiza-sopp fra Norsk Mykorrhiza og fra BoGrønt Rom Hagemiljø. Begge har nettbutikk, Bogrønt Rom har også fysisk butikk ved Tønsberg.

.
Les mer om mykorrhiza hos Bioforsk

.
Mykorrhiza og meg, og deg?
Jeg synes det er viktig og smart å spille på lag med naturen. Jeg ønsker en hage som tar vare på seg selv, hvor jeg slipper å løpe rundt og styre med gjødsel og insektsmiddel og vannkanna i utide. Det er bra for meg, det er bra for hagen, og det er bra for miljøet. Mykorrhiza er et av flere hjelpemiddel for å oppnå dette. Ettersom hagen her primært består av kjøpejord som er helt fri for mykorrhiza så er det rimelig å tro at jeg vil ha stor glede av å tilsette soppsporene.

Jeg kommer til å bruke den generelt ved all nyplantning heretter, og skal i tillegg kjøre en par sammenlignende tester i år og til neste år for å se om jeg kan merke forskjell. Holder dere naturligvis oppdatert.

Dersom du har erfaringer med å tilsette mykorrhiza dannende sopp så del gjerne de i kommentarfeltet! Spørsmål kan du gjerne også komme med så skal jeg forsøke å gi svar.


Stor takk til Erik Joner som er bioforsk sin ekspert på mykorrhiza og som har svart på alle mulige spørsmål. Han er dessuten deleier i firmaet Norsk Mykorrhiza som har norsk agentur på Symbiom.
Jeg har fått diverse mykorrhiza-sopp samt gjødselsproduktet Conavit av Norsk Mykorrhiza.

Anne Holter-Hovind
Hei og velkommen til Moseplassen! Her deler jeg, Anne Holter-Hovind, hagetips, inspirasjon og ikke minst hageglede. Bli med meg ut i hager og balkonger, og fyll hverdagen med sprudlende opplevelser :) Følg meg gjerne på Instagram, Facebook og gjennom nyhetsbrev for jevne hagedrypp.

7 KOMMENTARER

  1. Synes det er kult at du kommer med slik informasjon. Blir å kjøpe dette til neste år. Kanskje spisesopp også liker seg om jeg strør litt Mykorrhiza i jorda? Jeg prøver :)

  2. Flott at dere har nytte av artikkelen :)

    Dette er en typisk «jeg kan ikke noe om temaet men er nysgjerrig og vil lære, og da kan jeg jo like gjerne lære det vekk også, siden det å lære vekk gjør at jeg forstår alt så mye bedre».

    Når jeg bare lurer for meg selv så nøyer jeg meg med å lese litt her og der, Når jeg lurer for å dele med dere så ringer/mailer jeg ofte eksperter og spør, og får en flott dialog som gjør at jeg forstår bedre :D

  3. Flott at dere har nytte av artikkelen :)

    Dette er en typisk «jeg kan ikke noe om temaet men er nysgjerrig og vil lære, og da kan jeg jo like gjerne lære det vekk også, siden det å lære vekk gjør at jeg forstår alt så mye bedre».

    Når jeg bare lurer for meg selv så nøyer jeg meg med å lese litt her og der, Når jeg lurer for å dele med dere så ringer/mailer jeg ofte eksperter og spør, og får en flott dialog som gjør at jeg forstår bedre :D

  4. STOR takk til Anne for flott info. Jeg har alltid lurt på hvordan ting fungerer. Nå vet jeg litt mer. Jeg ble kåret til klassens ivrigste spørrer. Hva som skjer i jorden interesserer meg i høyeste grad. Nesten så jeg vurderer å begynne å studere på Ås landbrukshøyskole. (bare en drøm)

LEGG IGJEN ET SVAR

Vennligst skriv inn din kommentar!
Vennligst skriv inn navnet ditt her