Fylt og enkel canadablodurt

Jeg liker å fylle hagen med en miks av de vanlige og de uvanlige staudene. Det er ikke noe mål for meg at alt er skjeldent, tvert i mot så liker jeg å ha med meg tradisjonsrike stauder, men samtidig så har jeg sansen for å ha noen rariteter også. Sånne som man ikke ser så mange steder.

Canadablodurt, Sanguinaria canadensis, tilhører så absolutt raritetene. Jeg så mine første i Botanisk hage på Tøyen for mange år siden og var veldig fornøyd når jeg kom over noen eksemplar på hagemessen i fjor. Så nå står det noen små søte blomster av den fylte i hagen min 🙂 Men, det tar nok noen år før jeg har slike tepper som bildene viser for disse fotograferte jeg i Botanisk hage tidligere i uken.

Blodurt kalles også blodrot (men blodrot er egentlig en annen plante) og er en staude som blomstrer nå på våren. Den kommer både i enkel form og i fylt, den fylte heter ‘Multiplex’. Blomstene springer ut først, og så folder bladene seg ut etterhvert. Blodurt er opprinnelig en skogbunnsplante så den tåler trolig skygge, men jeg ser den vokser godt i full sol i Botanisk hage. Herdig til H6-H7. Den er meget skjelden i salg, og dyr, men om du skal på Botanisk hages vårtreff og har spisse albuer så har de visst av og til noen planter.

Blodurt kom fra Nord-Ameri til Europa allerede på 1600-tallet, og til Norge på 1800-tallet. Men på tross av lang fartstid så har den aldri blitt utbredt. Det kan nok henge sammen med at blodurt har litt skjøre røtter og tar fire år fra frø til blomst. Om du har den i hagen så lar den seg godt dele, men vær isåfall rask med å plante røttene igjen.

Navnet sitt har blodurten fått av det røde fargestoffet de inneholder. Dette ble brukt av indianerene i Nord-Amerika til å farge skinn, klær og tre, samt i maling for ansikt. Planten innehodler dessuten et bitterstoff og har blitt brukt som brekkmiddel, og til diverse andre medisinske forhold.

Fakta er hentet fra boken «Stauder» av Knut Langeland. Du kan se bilder av den fylte noe mer utsprunget i dette gamle innlegget.