Mange planter har noen fantastiske egenskaper ved seg, men er ikke totalt sånn at de føles «verdige» en plass i hagen. Kanskje er de utsatt for å få sykdom, kanskje har det som er fint med de kort sesong, eller kanskje de bare ikke passer inn med alt annet man har.
For mange år siden snublet jeg over spolebusk/vanlig beinved Euonymus europaea, i botanisk hage på Tøyen, og ble øyeblikkelig fan. Den hadde noen fantastisk kule frukter som så ut som blomster. Men, resten av busken var ikke videre spennende, faktisk var den så lite interessant at jeg ikke fant plass til den i hagen.
Spol frem noen år og jeg har nedskalert fra villahage til balkong. Nå må jeg være enda mer selektiv. Men plutselig ble beinveden aktuell allikevel! Det hele var ganske tilfeldig, jeg var på Vegge gård og hadde utfordret Ida, datter av innehaver, til å foreslå noen trær til meg. Jeg liker å gjøre sånn. På enkelte hagesentere så har de ansatte mye kunnskap å dele om man bare spør, og vips så blir jeg kjent med nye planter. Eller får fjernet gamle fordommer…
Og det er nå denne historien skal avvike litt fra hvordan den var i går kveld når jeg først skrev bloggposten. Jeg trodde nemlig at Ida hadde dratt frem ett eksemplar av spolebusk/alminnelig beinved Euonymus europaea, og at det det jeg hadde handlet, men så viser det seg at det var artsbroren sakalinbeinved, Euonymus planipes (syn sachalinensis), jeg har kjøpt. Begge har de samme fruktene, men det later til at sakalinbeinveden har mer av de, og en bedre fasong, og bedre høstfarger.
For mens jeg sullet rundt borti lønnene (ah, hvilket utvalg!), så hadde Ida og min venn Maria en lang runde med diskusjon og div googling for å finne ut hvilken beived som var den som var fin (det finnes ganske mange nemlig), helt uten at jeg hadde fått det med meg… Altså, er det noen sak når man både har proff betjening og proffe venner. hehe.
Nuvell. Min hjerne trodde det var spolebusken som var best, og at det var den jeg ble presentert for, men det var altså sakarinbeinved. Og så kan jeg komme til (for meg) hovedpoenget: Jeg fikk den presentert som oppstammet, og det blåste vekk hele mitt hovedargument om at det var en uformelig og kjedelig busk! Når den ble stammet opp slik så fikk den jo en fin form, og fruktene kom enda bedre frem.
Som kjempebonus kommer at sakalinbeinved har riktig fine høstfarger. På høsten går den fra grønn til mørkerød og så over i denne nesten selvlysende vakre røde. Så fin! (Jeg tror nok den er ekstra tidlig på høstfargekjøret i år, pga sitt liv i en liten potte frem til den ble plantet nå nylig, så til neste år vil nok bladene være mer i synk med alle andre her.)
Nå blir det veldig spennende å se hvordan treet vi utvikle seg videre, jeg håper jeg kan få en bred krone så den vil danne et lite tak. Jeg må nok også være innstilt på å bruke saksa endel på den for å holde den passe høy, men det er altså en forutsetning for å ha busker og trær på små areal, man må være villig til å beskjære.
Herdigheten er på H5, så den skulle ikke ha noe problem med å greie vinteren i krukken i alle fall. Den står som alle andre trær jeg har i en romslig krukke med god drenering, og den får ikke noe spesialbehandling utover det.
Pst: Bærene inneholder giftstoffer og skal ikke spises. Dette er dog ikke noe problem for fuglene, de spiser gjerne bærene, nok en grunn til en anskaffelse i mine øyne 🙂
Min sakalinbeinved står i første gruppe i skogsbalkongen, slik at jeg ser den fra spisebordet ute og gjennom vindu fra stua. Om du vil se mer fra dette området, inkludert vite hva plantene rundt heter, så titt innom dette ganske nye innlegget om skogsbalkongen 🙂
SaveSave
SaveSave
En nær slektning av den, euonymus planipes, kalles for «dingle dangle tree» på engelsk(el amerikansk?) – synes navnet er så artig, og jo veldig beskrivende! Og passer jo like godt til ditt:-) En gammel dame hadde et oppe i veien her, jeg trodde det var et «dingel dangle tree», men kan jo være det var «europea» det også. De likner jo endel, man har ikke fått satt meg helt inn i forskjellene, men visstnok noe med både størrelse på trærne, på fruktene og høstfarger..
Hilsen Annette
http://www.mustila.fi/en/plants/euonymus/planipes
Hei ANnette 🙂
Du var innom mens teksten var i et mellomstadie, så ikke rart det ser ut som jeg blander ting.
Jeg oppdaget nemlig en feil i går kveld, og gjorde en kriseretting i øvre del av teksten, men orket ikke rette opp alt, men, i dag fikk jeg ryddet alt så nå er det korrekt og ryddig.
Når jeg først skrev bloggposten så trodde jeg at jeg hadde europaea. Så viste det seg at jeg hadde oppfattet feil, og at jeg faktisk har planipes. Sachalinensis er synomyn for planipes (men det er planipes som er det mest korrekte).
Faktisk virker det som sakkalinbeinved, som du bruker i overskriften(Euonymus sachalinensis), er det samme som Euonimus planipes(altså dingle dangle tree).. Men, det finnes altså også noe som heter Euonymus europaea, som du også kaller det.. Kanskje du blander sammen to? Eller så tar jeg kanskje feil, altså.. Alltid forvirrende når det brukes både vanlige og latinske navn rundt om..
Alt du klarer å «oppdrive»; Anne. Dette var da utrolig vakre bær! Kan tenke meg det var litt av en seanse da dine to medhjelpere var i full sving. Er jo en veldig god ide å utfordre personalet på hagesenteret på den måten. Det skal jeg jammen prøve. Har lett for å bli de kjente sortene en ser etter.