Hager kan bringe lykke året gjennom, også krukkehager 🙂 Her viser jeg hvordan jeg transformerer terrassen til en vinterglede, og gir noen gode tips.
Jeg kom sent i gang med å ordne balkongen vinterfin. Faktisk var jeg ferdig først på nyåret, men det er da ikke så farlig når ting blir gjort, det viktige er å kose seg underveis 🙂
Fiksing av min vinterbalkong består av:
Praktisk:
Koste vekk det meste av blader fra terrassegulvet, dette er bra både for gulvet og estetikken 😉
Sette alle krukker opp på klosser (pinner, restematerialer, hvasomhelst, to cm høyde er nok). Dette er bra for gulvet, krukkene og plantene oppi (fordi det bedrer drenering). Jeg har helst krukkene på klosser hele året gjennom, men spesielt viktig før vinteren.
Begrense hvor våt jorden blir for utsatte planter, for min del betyr det å legge lokk på noen av krukkene. Disse lokkene har far laget og poenget med de er å begrense hvor våt jorden er før den fryser. Det er ikke for å isolere. Viktigst for løkplantene som har lavere toleranse for våt frossen krukkejord. Jeg har skrevet litt om slike lokk i denne bloggposten om å ha trær og busker i krukker. Har du instagramkonto kan du se meg vise og forklare lokk i denne Storyen (funker ikke lenken så finner du den først i highlights)
Rydde vekk eventuelle møbler og annet som ikke tåler vintervær
Ren estetikk:
Sørge for at krukkene mm står plassert slik at det blir fint innenfra
Pynte med diverse vintergrønt, konglegrener, mose, lav og andre naturmaterialer
Henge opp lys. Dette er vinterlys, ikke julelys, jeg lar de henge på til jeg synes vinteren er over
Sette ut dekorelement i form av metallfigurer, lykter og noen lyng
Hva jeg IKKE har gjort: Jeg har ikke sjauet planter inn i en kjeller eller bod. Eneste unntak er pelargonier som ble gitt vekk, og pasjonsblomst som nå står på stua og sturer. Alt annet står igjen ute, akkurat som i vanlige i-bakken-hager, og det går stort sett fint fordi jeg har valgt planter som er litt herdigere enn sonen tilsier, og gitt de gode forhold.
HeiHei! Bloggen har våknet til, og det samme har jammen hagen. Men siden jeg har vært borte fra bloggen siden i høst så ble det altså en liten oppsumering av vinterbalkongen før jeg slipper dere løs på vårbalkongen 🙂 Bedre sent enn aldri, eller hva?
Jeg har faktisk hatt mye glede av den fine lille hagen min i vinter, både innenfra og av og til godt innpakket på utesofaen. Og det blir nok enda mer av sånn nyting utover 😀
Mange måneder siden sist jeg blogget nå. Og trolig forteller jeg etterhvert litt om hvorfor det ble sånn og hva jeg har brukt bortetiden på, men for nå får det holde at jeg sier at jeg måtte legge bloggen til side en periode for å gi meg selv mulighet til å komme ovenpå med helsa.
Det har vært rart å ta denne bloggpausen for det gir meg så mye å jakte gode opplevelser og dele glede og kunnskap med dere. Men det var riktig å ta en pause, og nå er det riktig å komme tilbake 🙂
Den milde vinteren har gitt tidlig vår i Oslo, og jeg benytter anledningen til å vekke opp både hagen og bloggen på en gang. I god tidligvårstil så akter jeg å la dette gå litt sakte, så det blir ikke daglige bloggposter, men en par i uken blir det garantert, og mer jevnlig på Instagram (spesielt på Insta-story som jeg jo elsker!)
Gleder meg til å dele hagegleder med dere, her er en par smil fra meg, balkongen og nabolaget mitt 🙂
Pst: Jeg har allerede neste bloggpost klar! Den viser hvordan balkongen har sett ut i vinter, og gir noen gode tips til hvordan ha det flott ute også når det er minusgrader 🙂 Kommer på mandag, så kom innom her igjen da, og så kommer det mer vårtegn fra balkongen utover uken!
Nå er høsten her, og det er små og store ting du kan gjør, bør gjøre, og faktisk litt du bør la være å gjøre i hagen 🙂
Bør gjøre: Fjerne blader fra grus, terrasse, plen og takrenner
Lurt å gjøre: Sanke frø, samt bær, blomster og blader for dekorasjoner
Kan gjøre: Noe beskjæring
Best å la være: Klippe ned stauder
Fjerne blader og annet rusk:
Det er viktig å fjerne blader fra grusen, terrassegulv, steingulv, asfalt og takrenner. Blir bladene liggende over vinteren kan det føre til algevekst mm, og over tid vil bladene bli til jord og vips får du ugress i grusen og mose på asfalten.
Det er også fint å fjerne bladene av gressplenen da et tett lag blader kan kvele gressplenen.
Men. Blader som ligger i bedene bør du la ligge (om det ikke er altfor tykt). Bladene fungerer som dyne gjennom vinteren og det er best om de ligger i bedet frem til plantene spirer på våren. Da bør du fjerne dynen fra de tandre plantene, men om du ikke synes det er for stygt så er det fint om du lar resten ligge, for det og annen kompost bidrar positivt til jordas mikroliv og med det plantenes helse.
Redskap som får jobben gjort:
Rive: Jeg er veldig glad i de store plastrivene til Fiskars. De er brede og høye og gjør det enkelt å samle sammen blader mm fra grus og plen. Classic riven som jeg bruker her er i tillegg til å være en god rive også et stykke industrihistorie ettersom hele Classic serien er laget i de gamle lokalene til Christiania spigerverk. Synes det er så kult at Fiskars har produksjon her i Oslo, i tillegg til sin 370 år lange historie i Finland.
Kost: Jeg fant for tre år siden favorittkosten min: Fiskars universalkost. Den blir brukt jevnlig på terrassegulvet og er en klar favoritt fordi den er god å håndtere og med lite innsats får med mye bøss.
Takrennerenser: Har du trær nær huset så er det garantert blader i takrenna, og blir bladene liggende får du tette takrenner. Tett takrenne kan gi skader på huset, så enten må du frem med en stige og stå som en banan oppunder taket ditt, eller du kan bruke Quikfit takrennerenser. Jeg må jo si jeg synes sistnevnte er en myyye enklere måte å gjøre jobben 😀
Beskjære busker og trær:
Beskjære eller ikke beskjære, jeg får mye spørsmål om det. Og i hagen er det nesten aldri to streker under et svar, og høstbeskjæring vil avhenge av hva du beskjærer, hvor mye du ønsker å fjerne og lokalt klima. Og hvorvidt grenene er skikkelig i veien, det er aldri feil å stramme opp enn hekk som hindrer sikt mot vei/fortau.
En hurtigguide til når beskjære: Våren: Ikke beskjær Sommer: Tryggest å beskjære Høst og vinter: Lett beskjæring går fin i tørre strøk. Men om du bor på Vestlandet eller lignende regntungt sted bør du vente ellers risikerer du soppsykdom i såret, samme om du ønsker å gjøre enn drastisk beskjæring hvor du fjerner tykke grener.
Hva trenger du av beskjæringsredskap? Har du hage må du ha en hagesaks, og jeg vil også på det sterkeste anbefale en grensaks. Jeg bruker hagesaks og grensaks fra Fiskars fantastiske PowerGear serie (les bloggpost om den her). Jeg er veldig glad i disse fordi de veier lite og er gode å holde, men det viktigste er at de har en teknologisk nyvinning som gjør at jeg med minimalt med kraft kommer igjennom selv tykke grener. Redskapen gjør rett og slett halve jobben for meg!
Maria bor i Horten og har bare gode erfaringer med å beskjære på høsten, så ymse trær og busker fikk en runde med beskjæringssaks og grensaks. Og for de litt høye grenene brukte vi PowerGear multikutteren, en slags grensaks med forlengerskaft, deilig å komme høyt uten å styre med stige!
Samle høsthagegleder
Nå er tiden for å samle inn frø, bær, blomster og blader. Jeg brukte hagesaksen på kuletistel, hortensia og nyper for å ha til kransbruk, og Maria sanket inn frø. Tips om hvordan sanke frø finner du her.
.
Jobben du IKKE skal gjøre:
Når du har tatt runden i hagen og fjernet blader fra grusganger, plen og takrenner, så er det jo lett å tro at man skal fortsette i bedet. Men nei, det er best for plantene og jorda om bladene får stå gjennom vinteren. De beskytter rotklumpen for frostskader og det er ikke noe problem for planten om bladene begynner å råtne. Tvert i mot, blader som brytes ned er helt naturlig og topp for jorden, og dermed også plantene.
Men, synes du det blir for stygt med bladene på så kan du naturligvis klippe, de fleste plantene kan greie seg fint uten dynen. Det er iallfall null problem å tynne ut det som irriterer deg mest. Med unntak av innhule stilker. De bør få stå uansett da det lett samles fukt i de som trekker ned i rota og skaper råte.
Men det viktigste? Jo, det er å kose seg! Enten du jobber, eller du rusler runt og titter etter høstskatter, eller du sitter i solkroken med en kopp varm sjokolade. – Ha en fin hagehelg!
Kommersielt innhold: Denne bloggposten er bestilt av Fiskars, noe som betyr at jeg har betalt for å snakke fritt om produkter jeg liker og bruker selv 🙂 Det er viktig å forstå at jeg kun gjør oppdrag på produkter jeg faktisk anbefaler og som jeg tror vil gi deg hageglede. Se mer av Fiskars gode hageredskap på deres nettside.
I våres sådde min bror, min far og jeg ettårige blomster til glede for humler og naboer i jordekanten ved tunet. Dette ble samtidig en liten test for å se hvordan sommerblomstfrøene greide seg i såpass kommelige forhold, og i dag deler jeg erfaringene 🙂
Og ja. Noe gikk veldig bra. Noe gikk bra ut fra humlenes perspektiv og kanskje ikke så bra prydmessig, noe gikk ikke som planlagt men ble bra lell, og noe gikk dårlig. Men blomster ble det!
Frøene ble sådd direkte. Det ble ikke vannet, lukt eller på annen måte gitt stell utover å heie pent på de fra sidelinjen.
Solsikkene er sådd med såmaskin i midt mai, de andre sommerblomstene sådd for hånd i starten av juni. Les om såingen her!
Alle frøene jeg sådde er av blomster som er både humlevennlige, og greie å dyrke i enn hage. Men en ting er å dyrke i en hage hvor jorden jevnt over er av god kvalitet og en kan vanne og stelle litt. En annen ting er å så på et jorde og så ikke gjøre en ting mer. Ingen optimalisering, og ganske mye konkurranse. Da kan man se hvilken planter som virkelig har evnen til å sloss for seg selv.
Jordet blomstene ble dyrket på er av marin leire. Det er i utgangspunktet et godt jorde, men fordi det ble gravd grøft der for kabellegging i våres så hadde jorden dårlig struktur og ekstra høyt leirinnhold. Vi antar at dette er hovedgrunnen for at sommerblomstene i fremste rekke ble så mye lavere enn de vanligvis blir (stort sett kun halv høyde). Solsikkene sto i mer urørt jord, og fikk mer normal høyde.
Om vi gjentar dette:
Solsikkene kan nok sås med litt større avstand
Gjødsling for ikkesolsikker bør trolig legges høyere. Nå ble det gjødslet med såmaskinen og bror tror gjødselet kom unødvendig dypt for de vi håndsådde.
Det ble veeeeeldig mye balderbrå. Det er et forhatt ugress i familien så vi var ikke så glade for det, men jeg vil anta noen insekt synes det er helt greit. Vi lurer litt på om det ville hjulpet å så tidligere.
Topp fem beste: Solsikke, hagepoppelrose, honningurt, ringblomst, og den jeg ikke husker navnet på… (oppdaterer). Disse kom villig og blomstret mye og syntes godt og ble populære for humler mm.
Valmuene greide seg ikke, men det tror jeg kommer mest av for gamle frø. Må prøves igjen. Det kom ikke opp noe agurkurt, det er uforståelig så det må prøves igjen. Lin ble ikke prøvd, må prøves neste gang.
Gidder neppe gjenta på denne type jorde: Jomfruen i det grønne, koreander, kornblomst, løvemunn. Alle er strålende i hage, men jeg tror de er for puslete for jordet.
Miks frøene før såing! Jeg sådde opprinnelig ett og ett slag i områder, det funker dårlig når noen slag ikke greier seg så bra. Bedre å så minst to frø sammen.
I hjørnet i kjøkkenhagedelen på takterrassen har jeg en oppstammet svartsurbær. Den ser litt snål ut ettersom den ikke akkurat er fyldig, (jeg burde ha beskåret den), men bær i mengder blir det lell!
Svartsurbær er en sånn skikkelig kindereggpplante. Den har søte blomster på våren, men det er høsten man har den for, da får den først svarte bær, og så flotte høstfargede blader.
Bærene er pene å se på, og spiselige både for deg og fuglene. «Supermat» faktisk, du kjenner den kanskje bedre som aronia?
Svarttrosten eeeelsker disse bærene, og de siste par dagene har de kost seg i det lille treet, og jeg har kost meg med svarttrosten 🙂 Håper de bringer deg også litt glede!
Angående mitt lille «tre». Svartsurbær er egentlig en busk på vanligvis rundt 1.5 meter, men min er altså stammet opp fra produsenten. Jeg har ikke beskåret den, det kokte vekk for meg i våres, men nå er planen å klippe den ganske kraftig så snart svarttrosten har spist den tom. Så blir det jo spennende å se hva resultatet av det blir…
Det finnes ulike navnsorter av svartsurbær, min heter ‘Moskva’.
Jeg er så fornøyd med at jeg endelig har fått sving på skogsbalkongen! Så da blir det noen flere glimt derifra, fotografert i morgensolen tidligere i uken 🙂
Humlene er veldig glade i syrinhortensiaen ‘Pinky Winky’ 🙂 Jeg er litt ambivalent, liker blomstene godt, men kronen fyller seg liksom aldri ut, den forblir litt puslete. Jaja, fornøyd med å flytte den vekk fra stuesiden og inn hit, og så får jeg bare gi den litt tid, og nyte blomstringen!
Nymalte grønne krukker! De ble plantet til i dag faktisk, hadde noen heuchera og helleborus som trengte nye hjem.
Den store tønnen i sort og rust er fra bak låven til far, har endel slike her. Billig og kul måte å få store krukker på. Far har skåret ned slik at den er 2/3 høyde av vanlig, og banket inn kanten på toppen så denne ikke skulle bli skarp. Oppi tønna er det en hengelerk og mukdenia
I en annen tønne finner du heuchera, kalles også alunrot. En genial staude fordi det finnes så mange fine fargevarianter på bladene. Jeg liker dessuten blomstene de får, og det gjør humlene også.
Blodtopp er en annen favorittstaude, både for insekter og meg. Akkurat denne ser jeg ikke humler på, men sommerfugler og ymse ganske små pollinnatorer som blomsterfluer mm trekker flittig på den.
Det er kun busker, trær og stauder nedover her. Ingen sommerblomster. Faktisk er det ikke så mye blomstring i det hele tatt, og det er overraskende interessant uansett! Litt fordi jeg jo bevisst bruker noen planter med gøye blader, litt fordi det når det ikke er så mye blomster faktisk er enklere å se og glede seg over de litt mer lavmelte skattene. Som lerkekonglene under
Siste blomstring på frøstjerna ‘Elin’. Hun sto på stuesiden frem til forrige uke, da ble hun flyttet hit. Jeg flytter noen av de mindre krukkene frem og tilbake slik, de får stå på stuesiden når de blomstrer, og her på skyggebalkongen ellers. Jeg sitter jo mer på stuesiden, og uansett er det jo sånn at jeg liker å ommøblere litt 😉
Til høyre i bildet ser du en annen som flyttes frem og tilbake: blodurt! Det er en nydelig vårblomstrende staude som jeg aldri tenkte over hadde fine blader før jeg plantet den i krukken. Nå vekker den stor oppsikt og får mye oppmerksomhet for bladene sine, og jeg føler at jeg har fått skikkelig i pose og sekk 🙂
Kattehale kalles også strandkattehale og er en trassig og god staude som kan dyrkes i nær sagt alle norske hager!
Fakta:
Rosa blomster på opp til to cm diameter som sitter tett-i-tett opp lange slanke spir
Blomsterspirene blir opp til en meter høye
Herdighet: H7. Kattehale er med andre ord en skikkelig tøffing som kan vokse i nesten alle norske hager.
Blomstrer juli-august
Botanisk navn; Lythrum salicaria, svensk navn; Fackelblomster, dansk navn; kattehale.
Kattehale og strandkattehale brukes om hverandre, men er definitivt samme blomst. Det ser ut til at det innen hage er vanligst å kalle den strandkattehale, mens biologene foretrekker bare kattehale
Blir flottest i fuktig og næringsrik jord, men er ikke kresen og kan takle det meste av forhold
Trives best i full sol, kan også stå i halvskygge
Trimorf heterostyli, tre kjønn på samme plante!
For å sikre kryssbestøvning så en får genetisk variasjon har kattehalen utviklet tre former for blomster, med ulike utforminger på støvbærer og griffel. (Støvbærer = mannedelen og griffel = damedelen av en blomst). Dette gjør at blomstertype A ikke kan motta pollen fra andre A blomster, den må få fra blomstertype B og C. Norsk botanisk forening forsøker å forklare dette her.
Populær pollinatorplante
Strankattehale er gode matplanter for humler, bier og sommerfugler mf. Så nok en god grunn for å like kattehaler mao!
Forvillet:
Kattehale er ikke en naturlig norsk markblomst, men kan finnes viltvoksende i enkelte lavtliggende strøk sør for Trøndelang, og da kanskje spesielt i Østfold hvor den er kommuneblomst i Våler. Biologene anser den ikke som miljøkriminell i Norge, den ser ut til å finner sin plass uten å fortrenge andre stedegne planter.
Hvordan skaffe seg kattehale/ strandkattehale:
Den kan såås, men om du kjenner noen med strandkattehale i hagen så er den vanligvis villig nok til at den lar seg dele, eller du kan ta stiklinger. Og så er strandkattehale helt vanlig i salg og burde være mulig å få på et hagesenter med greit utvalg av stauder.
Alle bildene er tatt i besøkshagen til Mjærum staude- og urteutsalg. De har nå stengt for sesongen, men åpner neste vår. Se mer fra den flotte hagen her:
Jeg har veldig god erfaring med å male krukker. Genialt for krukker som har blitt stygge eller som du ikke synes passer inn.
Mitt beste tips for å male krukker: Det absolutt viktigste er å vaske krukken/ potten godt først, med vann, avfettende vaskemiddel og en skrubb. Og så må du velge en egnet maling. Mer om dette og mer lengre ned:
Hvilken potter kan males?
Jeg har god erfaring med å male stengods, kompositt (betong+plast), metall og andre faste krukker. Terrakotta er litt både og. De mest porøse terrakottakrukkene har jeg opplevd noe flassing på, mens de som er brent godt sitter malingen fint på. Jeg er noe mer skeptisk til å male krukker i plast, da bør det nok være en fast plast (som ikke beveger seg). De mykere plastkrukkene er jeg ganske sikker på at malingen vil flasse av.
Jeg får ofte spørsmål om man kan male glasserte krukker, og ja, det kan du. Men, da må du matte ned overflaten først, hvilket nok vil si at du må bruke fint pussepapir.
Hva skal man male potter med?
Krukker i stengods/ terrakotta og kompositter (blandinger) med dette og glassfiber/plast maler jeg med maling ment for mur eller betong. Om jeg skulle malt en krukke i metall så ville jeg valgt Bengalack. Jeg veit noen maler stengods (altså vanlige krukker) med Bengalack men det blir ulogisk for meg.
Hvordan forberede krukker for maling:
Det absolutt viktigste når du maler krukker er at du vasker de godt først, ellers fester ikke malingen. Så frem med skrubb, avfettende vaskemiddel (feks salmiakk eller kraftvask) og varmt vann! Og så skal krukken tørke godt før du maler.
Bør krukker males inni?
De første årene vasket og malte jeg krukken både innvendig og utvendig, det var det jeg ble rådet om i faghandelen. Begrunnelsen for det er at en da forsegler overflaten slik at fuktighet ikke trekker inn. Teorien er god den, men min erfaring er at det ikke gjorde noen forskjell, så nå har jeg sluttet å male inni. Jeg maler så langt ned på innsiden som blir synlig, og stopper der.
Hvordan male krukker og potter:
Det er bare å stryke på det, ikke noe å komplisere 🙂
Jeg liker å sette krukken på en boks slik at jeg kan male hele krukka i en vending. Da maler jeg først øverst og nederst på krukken, og så til slutt tar jeg strøkene på siden. Da har jeg maks kontroll med penselstrøk. Jeg er nøye med å dytte penselen inn i eventuelle hull i overflaten slik at disse får maling.
Dersom du ikke vil ha helt heldekkende maling så er det ofte nok med bare ett strøk, men dette vil avhenge av malingstype og hvordan du påfører, samt underlaget.
Hvordan velge «rett» farge for din hage:
Jeg heier veldig på å ha en fargepalett for interiør, klær og hage. Farger du veit du liker over mange år, slik at det du kjøper/lager får langt liv. Så er det også viktig at du ser an fargebruken etter andre krukker du har, samt husvegg og andre farger i hagen, samt tenker over fargen på blomstene du ønsker å ha i krukkene.
Og du, slutt å tenke at alle krukker skal være like! Som du ser av mine bilder så blander jeg farger og former vilt, det gir et ledig og hyggelig utrykk 🙂
De grønnmalte krukkene:
Forrige uke fikk jeg hjelp av min niese Heidi med å få malt krukker. Denne gangen ønsket jeg å male grønt. Jeg ønsket en farge (ikke grå/svart), og noe som var rolig og kledde alle de andre krukkene og hagerommene. Målet ble å finne en grønnfarge som kledde/matchet den store fine grønne prikkekrukken.
Jeg (det vil si Heidi) endte med å male med to farger, som ble malt vått-i-vått slik at det ble fargespill i krukkene. Fargekodene er: S7020-G og S7020-G70Y, takk til Åse på Flugger Majorstua som hjalp oss finne farge! Den første er rent grønn, men fremstår som litt blågrønn, den andre er skikkelig gusjegrønn. Men sammen ble de dynamitt! I skygge og motlys ser de nesten svarte ut, når sola skinner på de blir de skikkelig grønne.
Ble du inspirert?
Har du noen krukker du ikke liker lengre så er maling en genial måte å få hagen til å synge på. Velg deg en farge som stikker seg ut som solist, eller som smyger seg beskjedent inn i koret. Lek og ha det gøy, og del gjerne resultatet med meg!
Tidlig i våres var VG her og gjorde en artikkel om kjøkkenhagen, og for å få litt «fyll» til bildene så fikk jeg en noen søte små grønnkål-plugg-planter av Maria som jeg plantet i en av kassene. Jeg kan ikke spise grønnkål, men når de først var her så var det kjekt å ha de groende sånn bare for erfaringens del.
Grønnkål viste seg å være komplett uproblematiske og ble helt sykt fine. Og DIGRE!
Men for en par uker siden ble jeg lei grønnkålen for den blokkerte mye areal jeg heller ville bruke til salat jeg faktisk kan spise. Så jeg spurte venner om noen ville ha, og fikk napp.
Men så var det jo å høste de da… Jeg ruslet ut med en kniv, men ga fort opp det. Knivene mine er tross alt fryktelig skjemme. Så frem med sekatøren (hagesaksen), som på ingen måte var stor nok i kjeften..
Og plutselig falt den gode ideen ned, grensaksen! Hehe. Jeg er veldig glad i grensaksen min, bruker den masse, men å bruke den på grønnsaker hadde jeg ikke helt sett for meg 😀
Kål er forresten veldig utsatt for insekt som spiser huller i bladene. Såpass at mange dyrker de under fiberduk for å holde insektene utenfor (må legges på før insekt har lagt egg).
Jeg slapp heldigvis veldig lett unna. Det var litt spising på mine også, men ikke mer enn at det var helt uproblematisk både for planten og for de som skulle spise. Restemat vettu, kan godt spise opp etter insektene jeg!
Til de som lurer: De sorte kassene er fra Bedd. De er designet og produsert i Norge og kommer i flere ulike størrelser, og med hjul om man ønsker. De er ikke det billige alternativet, men de har strålende størrelse for mitt behov og jeg tror jeg kan ha glede av de i mange år. (Nei, de er ikke sponset om du skulle lure, jeg forteller alltid om sponsing når jeg sier navnet på noe som er sponset).
Et av stoppene var hos kunstneren Tage Andersen på Gunillaberg. Det ble en magisk ettermiddag i turens mest originale og inspirerende hage.
Å gå på Gunillaberg er å gå i en kunstinstallasjon. Det er en gammel gård, og Tage Andersen har på spennende vis inkorporert kulturlandskap, natur, hage, gamle bygg, nye byggerier og ikke minst sine flotte skulpturer.
Jeg hadde en herlig opplevelsesvandring gjennom hagen, byggene og en liten tur gjennom et skogbryn. Stedet har en herlig ro, en magisk stemning, og er helt vilt inspirerende om du kan like Tages unike stil.
Men Gunillaberg er nok ikke stedet om du bare er opptatt av blomster. Det er spennende landskapsbehandling og omtenksomt beplantet, men ingen prangende sommerblomstbed, og det som er av stauder og løk er gjerne plantet i naturalisert form.
Men for all del, det er masse spennende vekster, bare ikke så mye fokus på blomster for blomstringens del.
Og joda. Det store drivhuset er jo fylt med spennende planter, men jeg må jo si at det for meg er ikke planten som er stjerna, det er helheten. Bygget og alle de utrolig spennende løsningene for krukker og fremstilling danner sammen med vidunderlige planter en symfoni, hvor alle er en del av et team og ingen får stå å rope som solister.
Tage Andersen er en dansk kunstner. Egentlig utdannet konditor, men startet når han var tyve som blomsterhandler og har siden hatt en lysende karriere hvor han selv sier han er inspirert av naturens materialer og tradisjonelle håndverksformer. Tage lager (får laget) små metallskulpturer og store land-art prosjekt, og alt der i mellom. Mykt og rent formspråk, og alltid organisk i utrykk.
På bildet over ser du begge skalaene. Tages flotte metallblomster i forkant, og en spennende rominstallasjon bak. Installasjonen er en slags stålhekk og står en par steder på eiendommen. Den består av en grunnstruktur i stål, med plantekasser i. I plantekassene vokser det pasjonsblomster. Når vi var der i mai var det fortsatt bare litt blader, men om du drar på sensommer og høst så er de overstrødd med bladverk og blomster.
.
Maria og jeg var så heldige å få hilse på Tage mens vi var på Gunillaberg. Utrolig hyggelig mann, og jeg synes absolutt du skal ta deg en tur til hans rike!
Gunillaberg holder i år (2019) åpent frem til 15. september. Adresse: Gunillabergs Säteri 565 97 Bottnaryd, Sverige. (1,5 time vest for Gøteborg)
Jeg var en tur innom Frognerparken i dag. Egentlig skulle jeg fange noen roser, (Frognerparken har enorme rosebed, og rosene er stort sett merket, så genial plass å bli kjent med roser). Men så snublet jeg over disse bedene, og innen jeg kom frem til rosene så hadde kamera gått tom for futt gitt.
Men jeg satser på at du synes dette bedet er inspirerende nok 😀
Til sist en liten betraktning. Vi snakker ofte mye om hvilken planter som kan stå i sol og skygge, og det kan jo virke som om noen blomster BARE kan stå i sol og andre BARE i skygge. Det er jo ikke slik det er! Ofte kan en plante som selges som en sol-elsker bli fine i skyggen, de blir bare ikke like fine som i sol. I sol får planten gjerne flere blomster enn i skygge, men det betyr jo ikke at det ikke blir fint i skyggen!
Jeg skal ta meg en tur tilbake til parken og gjøre en bedre sammenligning av disse to bedene som ligger på hver sin side av inngangspartiet. Unik mulighet til å sammenligne og se hvilken blomster som skinner og hvilken som furter når solen dempes 🙂
Rosen ‘Lykkefund’ er en villig og voldsom rose av typen «rambler», eller på godt norsk «kratt» 😉
‘Lykkefund’ danner lange grener som ikke greier å holde seg selv oppe, men om den får støtte av ett tre (eller en stor og meget kraftig pergola) så kan den bli gigantisk.
Rosen ‘Lykkefund’ er plantet sammen med prydeple ‘Royal Beauty’. Treet fungerer som støtte for rosen slik at den kan bli riktig høy, og de mørkerøde bladene til prydeplet skaper en dramatisk bakgrunn for de mange små kremhvite blomstene.
Det finnes mange navnsorter av prydeple (Malus), dette er ‘Royal Beauty’ og den har mørkt bladverk, rosa blomster på våren, og en mengde små frukter på høsten. ‘Royal Beauty’ har en hengende voksesett, og internett påstår den holder seg liten, rundt tre meter. Akkurat det har visst ingen fortalt eksemplaret til Mjærum, jeg tipper den heller er seks meter høy!