Rådene som gir meg min frodige hage:

Jeg har de siste årene blitt mer og mer opptatt av jord. Jord er mer enn bare noe planter står i, jordas kvalitet er helt avgjørende for hvordan planter trives!

Jorda byr plantene på mat, drikke og luft, det kan du leser mer om i jordskolen som jeg skrev for en par år siden. Men, jord er mer enn organiske og mineralske partikler, det er også et helt samfunn av små og store levende organismer. Morten Bragdø ved Randesund hagesenter er meget opptatt av dette livet. Basert på forskning, og egen erfaring, har han utviklet noen teorier/praksiser som jeg har fulgt i egen hage de siste årene. Hans engasjement for plantefysiologi og jordbiologi gjør at han har ganske andre anbefalinger for gjødsel og tilskudd enn hva 99% av bransjen ellers snakker om.

Aller først: Om gjødsel:
I hager og på balkonger dyrker vi meget intensivt, og for å makse ut mengden med blomster og vekst så tilfører de fleste næring i form av gjødsel. Det finnes to typer gjødsel:
* Kunstgjødsel/mineralgjødsel, lages gjennom kjemiske prosesser
* Organisk basert gjødsel, lages primært av animalsk avføring

Problemet med gjødsel, slik Bragdø ser det, er at det er hurtigmat. Det er mat som får plantene til å vokse masse og fort, men som samtidig gjør de mer utsatt for sykdom og skadedyr. Organisk basert gjødsel er bedre enn kunstgjødsel, men Bragdø mener begge er problematiske.

Det vi ønsker er en jord som har alt planten trenger, når planten trenger det. Men hvordan sørge for at plantene har nok næring og riktig næring, jevnt tilført? Jo, man ser på hvordan naturen ordner seg selv. Og man fokuserer på livet i jorda, ikke på planten.

Levende jord:
I naturen er det dyr og mikroorganismer som lever på organisk materiale nede i og i overkant av jorden som sørger for det meste av næringstilgangen. Noe så smått du ikke kan se det, andre så stort at du kaller det kryp. Det er bakterier, protozoer, sopper, actinomyceter og alger, samt større dyr som meitemarker. De spiser døde blader og alt mulig annet rart de finner i jorda, og omdanner dette til noe som plantene eller noen av de underjordiske vennene spiser. I tilegg sørger de for å lage bedre struktur i jorden også.

Men også de som lever i jorda må ha mat. I naturen ordner naturen opp, men dyrker man intensivt i en hage så fjerner vi ofte litt av det naturlige, og i tillegg har vi høyere ambisjoner enn hva naturen legger opp til.

Hvordan mate livet i jorda?
Den beste måten å gjøre jorda god for dyr og mikroorganismer er ved å tilføre plantemateriale i rå eller kompostert form. For eksempel ved å grave ned grønne og brune blader i jorden, og ha jorddekke av gamle blader eller kompost.

I tillegg selger Bragdø to produkt som heter HønePøne og Lupin, som han anbefaler at brukes sammen. Lupin»gjødselen» er proteinrikt pulver laget av plantemateriale. Hønepøne er hønsegjødsel som er kompostert så lenge at det er helt omdannet og ikke lengre trigger uheldig vekst slik han mener vanlig hønsegjødsel gjør. Jeg tilfører begge i hagen hver vår, omtrent på samme måte som du ellers ville gjort med gjødsel, men i stedet for å gjødsle plantene så mater du livet i jorda. (Forhandlerliste nederst).

Når du må kjøpe ny jord:
Det er ikke alt som kalles jord som fortjener navnet. Vi har blitt vant til at all jord vi kjøper i sekker er laget av torv. Men torv er ikke egentlig jord. Det kan bli det når det får brutt ned og blandet seg med annet, men frem til da så er det et lite givende sted for alt som lever i jord, og et dårligere alternativ for plantene også. I tillegg er det miljøuheldig å fjerne torvmyrer.

Så hva er et bedre alternativ? Jo, jord laget på kompost. Den kan raskt kan bli levende samfunn og har en struktur planterøttene trives i. Ja, god jord er betydelig dyrere enn de billigste torvsekkene, men jeg lover deg – du merker forskjell på plantene, og du slipper å kjøpe masse ny jord hver vår!

Hvem selger kompostbasert jord?
– Randesund har en sekk med aldeles fantastisk kompostjord, (forhandlerliste nederst)
– Fremtiden i våre hender har laget oversikt over jordsekker i ordinært salg og hva jorda består av. Oppdatert: Sabima laget i 2017 en oppdatert oversikt.
– Endel avfallsmotak produserer kompostjord. Noen har i sekk, alle har så du kan fylle i en henger.  Se Kompostportalen.

Min erfaring:
Jeg har som sagt fulgt Mortens råd i noen år nå. For meg er det superenkelt å bare strø ut HønePøne og Lupin i bedene på våren og dytte litt nedi krukkejorda når jeg planter om. Dette med å grave ned gamle og nye blader synes jeg er litt styrete i gamle bed, men i bed hvor jeg uansett spar opp mye så funker det brillefint. Å ha gamle blader som jorddekke fungerer ikke alltid ut fra estetisk perspektiv, men der begynner å tetnes i bedene så er det superlettvint. Da bare legger jeg blader og vissne blomster mellom staudene, så ligger det der og bryter ned til glede for livet i jorda, og jeg slipper å styre med komposten.

Jeg skiller ikke mellom hvilken planter som får hva, her får alle akkurat det samme, så forsyner de seg med det de trenger. Jeg gir mer tilskudd til kjøkkenhagen enn ellers, men om jeg skulle gi like mye til ett tre, så gjør ikke det noe, det er bare unødvendig.

Jeg har brukt rådene og produktene, men ikke kjørt sammeligninger, så jeg kan ikke si med noen sikkerhet at det er en bedre måte å gjøre ting på. Men jeg liker teorien bak, synes det er enkelt å gjennomføre, og har planter som strutter og fugler som ynder å krafse i jorda – så jeg kommer til å fortsette i samme spor!

Les mer om Mortens tanker rundt jord på Randesunds nettside.
– om gift, kunstgjødsel torv og bark
– hvorfor dyrke naturlig
– en reise gjennom jorda langs rota
* Oppdatert: Morten har utgitt bok: Hageboka, hvor dette og mer er godt dekket.

Her kan du handle Randesunds produkter:
* På Randesund hagesenter. Direkte i butikken i Kristiansand, og de sender pr post til resten av landet.
* Av Den gode Nabo i Oslo
* Lundbergs Planteskole, Eydehavn i Aust-Agder

PS: Denne artikkelen er ikke sponset på noen måte, utover at Morten gir meg kunnskap 🙂