Rosen ‘Morsdag’

Heisann!
Det ble noen dager bloggfri på meg her, men nå tenker jeg at jeg er tilbake med jevnlige blogginnlegg igjen. Og jeg starter ut med ett fantastisk rosebed fra nabolaget. Du får litt om rosen, litt om hvordan nye roser kan bli til ved mutasjon, litt om hvordan roser kan være nyttige, og litt om hagedesign :)

Først rosen: Jeg antar rosen er en ‘Morsdag’. Ja, det finnes faktisk en rose med morsdag som navn, og det finnes flere ulike fargevarianter av den. Det er alltid skummelt å gjette seg frem til navn på roser, for det finnes så mange navnsorter, men akkurat ‘Morsdag’ har en veldig karakteristisk høyde, og den stemmer også med blomsterform og blader, så her tar jeg en sjanse (si endelig i fra om du er uenig). Jeg husker vi solgte ‘Morsdag’ på gartneriet jeg jobbet i når jeg var tenåring, en spesiell rose og en av få jeg husker fra den tiden og som jeg sjeldent ser i salg nå. 

Fakta om rosen ‘Morsdag’:
– Moderne buskrose som får mange små blomster i klaser
– Blomstrer entusiastisk fra midt sommer og utover høst, er altså remonterende.
– Blomstene er ca 3-5 cm, mer eller mindre halvfylte, og holder ofte en ballfasong lenge.
– Har noe duft.
– Den opprinnelige ‘Morsdag’ har røde blomster, men det har etterhvert blitt dyrket fram ulike nyanser av rød, rosa og hvit.
– Morsdag har et pent mørkegrønt blankt bladverk.
– Busken blir omlag 60 cm høy, og tilsvarende vid. Det er med andre ord en ganske lav rose
– Herdighet: Rosor for nordiska tradgårdar sier H2. Forfatteren er dog kjent for å være noe konservativ, så jeg tror man kan prøve seg med denne også i H3. Dersom noen blogglesere har erfaring med rosen så fortell gjerne hvilken soner og geografi dere tilhører! (les om herdighetssoner her)
– Fordi morsdag er en lav og tett og entusiastisk blomstrende rose så er den i utlandet populær å ha i krukker. Men for de aller fleste hager i Norge vil den ikke være herdig i en krukke (da bør den være minst en sone tøffere enn sonen du bor i).

Navn og bakgrunn:
‘Morsdag’ oppsto på slutten av 1940-tallet i Nederland. En planteskoleeier oppdaget en sport (mer om sport etterhvert) på en av sine ‘Dick Koster’ roser og denne sporten ble så dyrket frem og fikk navnet ‘Morsdag’, som så etterhvert ble tilpasset for ulike land og gitt de respektive landenes navn for morsdag. (Så denne rosen heter også ‘Fête des Mères’, ‘Mothers Day’, ‘Mothersday’, ‘Muttertag’ og ‘Muttertagers, samt den helt andre vrien ‘Paree Red’.)

I dag er det ikke lov å gi samme rosen flere navnsortsnavn, men på 50-tallet var reglene mer slakke, og navngivningen hjalp rosen til å finne ett marked. Her i Norge feirer vi morsdag i februar, men i store deler av Europa samt i USA og Australia feirer de morsdag i mai. Rosen ‘Morsdag’ er på grunn av størrelsen godt egnet for å drives frem i blomst tidlig for salg i potter til morsdag, og dette er nok grunnen til navnevalget. Et smart markedsføringstriks altså.

Sport: Når roser muterer
Naturen og vi hagefolk har to måter å lage nye rosesorter på. Det ene er gjennom hva man kaller kryssing, som rett og slett innebærer at man leker bie og bevisst parrer en rose med en annen, sår frøene og venter spent på å se hva barnet kan bli seende ut som. Den andre måten er ved mutasjon, og det er altså det som kalles en sport. Av og til så vil en gren av en rose se helt anderledes ut enn resten av planten. Noe skjer i skuddet som endrer arvematerialet, vips så kan du få helt nye egenskaper, som fargen eller formen på blomsten, annet bladverk, eller helt annen vekst (mange klatreroser er opprinnelig sporter). Dette muterte skuddet kan så tas av planten og rotes (en stikling).

Mange sporter er ikke stabile og vil gå tilbake til å bli som sin mor (revertere), men noen ganger har man fått en permanent endring og en ny rosesort er født. (Det er også noen ganger slik at det vi tenker på som en sport heller er en revertering, at roseskuddet har bestemt seg for å bli som det opprinnelig var noen generasjoner før)

Vakker og nyttig!
Roser kan være fantastiske matkilder for humlene og andre polinatorer med både nektar og pollen i overflod. Forutsetningen for å være nyttig er at insektene kommer til i matfatet – jeg sier det så enkelt som at om du kan se det gule på en rose så er den nyttig for insektene, er den helt fylt med kronblader så er den ikke nyttig.

Jeg heier sterkt på at alle nyanskaffelser til hager ikke bare er pene, men også nyttige! Det er så mange gode planter å velge i, velg de som bidrar til biologisk mangfold, sunn hage og bærekraftighet :)

– Flere tips til gode planter for humler, bier og sommerfugler finner du her

Forhager og nabolagsgleder.
Det er ikke tilfeldig at jeg bor på Frogner… Her er det nemlig grønt og frodig og variert, selv om det er tett bebygd med leilighetsbygg. Det aller beste med Frogner er alle forhagene. De var et krav i visse gater og gjør at vi har store trær og små hageflekker langs veiene, til glede for alle som bor og passerer gjennom.

I dag er vi mer opptatt av å ha egne private uteareal enn de var for 100 år siden, så forhagene i nyere bygg er gjerne privatisert med høy tett vintergrønn hekk mot veien. Det er jo hyggelig for de som bor innenfor, men gir lite til gatelivet. Noen få av de nyere prosjektene velger heldigvis å dele litt på godene sine, og dette rosebedet er et strålende eksempel på dette. Jeg digger når naboene gjør en innsats for nabolagets trivselsfaktor, og dette overdådige rosebedet stiller virkelig opp som hverdagsgledesspreder!

Det er naturligvis ikke bare i forhager på Frogner det spres glede på denne måten. Mange villaeiere anlegger også et pent bed som kan nytes av naboene, og jeg kjenner flere enn en som steller grøftekanten utenfor gården for å gjøre det fint for for de som kjører forbi. Det er naturlig å tenke mest på seg selv innenfor tomten, og om man har små tomter så er det ikke fristende å prioritere naboen fremfor seg selv, men et smart plassert blomstrende tre, eller noen løk under hekken, så er det mulig å både få både i pose og sekk. Takk til alle som bidrar til å løfte nabolagene på denne måten, sammen gleder vi hverandre!

Kilder:
– Boken: Rosor för nordiska trädgårdar av Gustavsson (dessverre utsolgt fra forlaget, kjøp serien om du kommer over den på loppis!)
Help me find (genial oppslagsbase for roser)
– Artikkel om Morsdag hos Laid back gardener

Write a comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *

2 Comments

  1. Er så einig i dette med å gjera det fint ut mot vegen/gata! Det er ofte ikkje så mykje som skal til for å gjera det fint, men mange bryr seg ikkje. Og så alle desse høge (Tuja-)hekkane ut mot vegen. Eg tenkjer at plassar i hagen der ein oppheld seg kan vera frie for innsyn, men ikkje heile hagen. Ein lagar seg mykje arbeid med slike lange hekkar. – Ikkje alle orkar det, det ser ein mange døme på. Helsing Cilla

    1. Moseplassen

      Det kunne iallefall vært mange som var tjent med at det ble vurdert alternativ til den tujahekken. Jeg har faktisk ikke noe prinsipielt mot tujahekk, de kan være veldig fine om de er godt stelt, men det blir ikke så hyggelige gateforløp om alle har to-tre meter høye tette tujahekker, og ikke noe annet, det gjør ikke det.

      Men om man har tjua så er det jo fint å bryte den opp litt, med feks et tre som lener seg over, eller en klatrer som klatrer på, eller noe som står forran. Dette eksempelet her er jo en kombinasjon av tuja og roser, lekkert løst!